Jeg tenker på spillefilmen fra 1997
med Kate Winslet og Leonardo DiCaprio i hovedrollene.
Skipets som ikke kunne synke, het det om Titanic.
Det var konstruert på en måte, som skulle gjøre det umulig.
Men den sank.
Mennesker tror ikke vår verden vil gå under,
men det vil den. Det gjør den for mennesker hver dag.
For mennesket er ikke udødelig.
Likevel velger mennesker å tro,
at det er «fred og ingen fare».
Det gode i mennskeheten vil seire.
Og vesten er som passasjerene på 1ste klasse.
Her når solen helt inn.
Men lengre ned i etasje-hierarkiet, finner vi 2dre klasse.
Mennesker som håper å lykkes med
å kravle seg en etasje opp i verden.
De både misunner og forakter dem som er bedre stilt.
De blir sett ned på fra første klasse,
og de må kjenne på følelsen dette gir dem,
Men samtidig titter de selv nedover til 3dje klasse.
Lærte de ingenting som gjorde,
at de oppførte seg annerledes enn dem,
som de ble tittet ned på av?
Deres stilling burde utløst sympati og vilje til å dele,
men det gjorde det bare unntaksvis.
Skipet speiler verden og menneskehetens brister utilslørt.
Og vi som ser på, vi kjenner oss igjen.
Konfronteres du med det, vil du kanskje ikke
vedkjenne deg det. Men vi gjør nøyaktig det samme fortsatt.
Vi måler våre medmennesker,
og vi plasserer dem raskt i en bås.
Det er trygt og gjenkjennelig,
og det opprettholder balansen for oss i denne verden.
For at noen skal skinne, må andre blekne.
Skal noen ha mye, må noen nødvendigvis ha lite.
Mennsket er solgt under synden.
Det gjør ofte dårlige valg.
Mennesket er egoistisk, grådig, misunnelig - og vi vet det.
Noen mer det ene, noen mer det andre.
Men når varselklokkene ringer og båten tar inn vann,
velger noen fortsatt å tro på at det går bra.
De velger å lukke øynene for sannheten.
Samtidig hindres andre,
som regel de som anses uverdige,
de som lever på tredje klasse og lavere.
De må kjempe langt hardere
for å komme opp og fram til livbåtene,
for de hindres av dem som er hakket over dem.
De stenger simpelthen dørene for dem.
Brutalt, men sant!
Etter denne verdens barnelærdom
lever også den religiøse eliten sine liv,
enda Gud har sagt, at hans tanker ikke er som våre.
Og Jesus refser fariseerne i Matt. 23, og sier i v. 13:
" Ve dere, dere skriftlærde og fariseere, dere hyklere,
dere som lukker himlenes rike for menneskene!
For selv går dere ikke derinn,
og dem som er i ferd med å gå derinn,
tillater dere ikke å gå inn."
Dette er den verden mennesker ser og lever i,
og det er nøyaktig den samme verden de religiøse speiler.
Men hemmeligheten på vårt livscruise er en annen.
Derfor er også sannheten om Gud en annen.
Han har sendt sitt redningsfartøy til denne verden i Jesus.
Ombord i ham gjøres det ingen forskjell på folk.
Der får alle som tar imot ham plass,
uavhengig av indre kvaliteter eller ytre omstendigheter.
Om du bare tar imot redningsvesten, som rekkes deg,
og går ombord i livbåten, der det er satt av plass til deg,
så er du reddet for evigheten.
Når alt er sagt og gjort,
er det dette det koker ned til dette livet.
Noen bygget Titanic med for få livbåter,
og menneskets egoistiske natur
låret mange av dem halvfulle.
Du tenker kanskje, som Eidsvåg synger i «Kyrie Eleison»,
at «det skulle ikkje eg ha gjort», men mennesker er seg like.
Derfor spørres det ikke etter billetter eller rang i Guds rike.
« Alle har syndet og fattes Guds ære,
og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde
ved forløsningen i Kristus Jesus.»
Derfor er det bare en ting som teller i livets siste minutter,
og det er å få på deg Kristusvesten
og komme deg i livbåten.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar