Dagens bloggklipp - 25.5.2020 : MAT

Gro Heidi Bjørgan - 26.2.2015. 

Jeg har sett litt på historien om Jesus som metter de 5000, 
og dette er mine tanker i den forbindelse.

Johannes 6, 4 - 13 :

4 - 6 :

"  Og påsken, jødenes høitid, var nær.

   Da nu Jesus løftet sine øine 

   og så at meget folk kom til ham, 

   sa han til Filip: 

   Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?

    Men dette sa han for å prøve ham; 

   for han visste selv hvad han vilde gjøre. "

Jeg vil tro, at både Filip og de andre ble bekymret,
når de så folkemengden.

Så de foretar en rask "brain storm" seg i mellom,

for å komme opp med et godt forslag.

Hva spør egentlig Jesus om her?
Han vet jo hva han har tenkt å gjøre.

Så hva slags prøve er det snakk om?

7 - 9 :

"  Filip svarte ham: 

   Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem 

   så hver av dem kan få et lite stykke.

   En av hans disipler, 

   Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:

   Her er en liten gutt 

   som har fem byggbrød og to småfisker; 

   men hvad er det til så mange? "

Mennesker leter i de erfaringene de har,

og det gjør da naturlig nok også disiplene.

Så legger de fram det de har å tilby i situasjonen.

Fem byggbrød og to fisker. 

Det føltes nok ganske håpløst. 

Men nå tar Jesus over.

Filip lærer en lekse her sammen med de andre.

Og de skal nå få se hvordan Herren løser dette.

10 :

"  Jesus sa: 

   La folket sette sig ned! 

   Det var meget gress på stedet, 

   og mennene satte sig da ned, 

   omkring fem tusen i tallet. "

Disiplene organiserer på Jesu befaling.

Nå er det ikke lengere noen diskusjon 

eller leting etter gode løsninger.
Nå har Jesus tatt føringen.

Jesus hadde en agenda. En plan.

Og, fordi de kjenner Herren,

så følger de hans anvisning.

Ikke blindt, men fordi de har erfart,

at han har svaret og løsningen.

For Herrens ord faller ikke tomt til jorden

Som det står i Joh. 15, 5:

"  Jeg er vintreet, I er grenene; 

   den som blir i mig, og jeg i ham, 

   han bærer megen frukt; 

   for uten mig kan I intet gjøre."

Uten Ham kan vi ingenting gjøre.

Men i Ham bærer vi frukt.

Det er ikke et krav.

Det er et løfte!

11 - 13 :

"  Da tok Jesus brødene og takket, 

   og delte dem ut til dem som satt der, 

   likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.

   Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: 

   Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, 

   forat ikke noget skal spilles!

   Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver 

   med stykker av de fem byggbrød, 

   som var blitt tilovers efter dem som hadde ett."

Tolv kurver til overs!

Der Herren gis rom, der tar han kommandoen.

Og der Jesus er, der vil ingen gå sultne bort.

"  Jeg fant dine ord, og jeg åt dem, 

   og dine ord var til fryd for mig 

   og til glede for mitt hjerte; 

   for jeg er kalt med ditt navn, 

   Herre, hærskarenes Gud! " Jer. 15, 16

Mange har erfaringer med å komme ut fra et møte

med dårlig samvittighet og en følelse av motløshet.

Men sånn er det ikke ment å være.

" Se, jeg forkynner dere en stor glede . . ."

Likevel er det skremmende mange

som sitter igjen med en følelse av

å ikke strekke til. Ikke være god nok!

Men den følelsen er ikke undertegnet av Herren.

Den får de som virker den ta ansvar for selv.

-

Jeg tror det er lett å se på seg selv,

for så å sammenligne seg med andre.

Mye og mangt ser imponerende ut,

men etterlater seg i beste fall tomhet.

Men fra Jesu bord skal vi ikke gå sultne.

Der skal det være nok av mat og drikke

for alle som søker Ham.

Og som disiplene gjorde det her,

er det lett å se på hverandre

og tenke: Hva kan vi bidra med?

Men det står skrevet:

"  Den som tror på mig, 

   av hans liv skal det, som Skriften har sagt, 

   rinne strømmer av levende vann. "

Så vet vi det! 

"Kanskje?"

av Gro Heidi Bjørgan - 24.5.2020

I  Salm.103,14  står det: 

”  For han vet hvordan vi er skapt,
   Han kommer i hu at vi er støv.” 

Jeg viste en gang en kvinne dette skriftstedet,

og sa det hadde trøstet meg mange ganger.
Da reiste hun seg indignert fra stolen og ropte:
”Støv kan du være selv ! Det vil i hvert fall ikke jeg."

Dette sa jeg for 30 år siden til en ung dame i Statskirken.
Allerede den gangen opplevde jeg en grunnleggende
forskjell i synet på mennesket i Guds verdensbilde.
Jeg har aldri forstått meg særlig godt på mennesker,
men jeg har alltid vært nøktern i synet på meg selv.

For meg var dette en kostelig sannhet
og min erfaring med mitt liv,
og jeg forsto overhodet ikke reaksjonen hennes.

Jeg forstår jo nå, at "Adam" gjerne ville skinne selv,
mens jeg er kisteglad for å være skjult i Ham.

Jeg nyter vissheten om, at han tier i sin kjærlighet,
han er tålmodig og velvillig innstilt overfor meg.
Jeg  vil alltid være hans "Tigergutt",
mens hun er en naturlig "Petter Sprett".

Og tigergutter vil alltid lage mer støy
og kanskje rive ned de verk Petter Sprett
møysommelig setter opp. Og alltid vil
Petter Sprett hysje på tigergutter
med en overbærende og bedrevitende mine.
Da går tigergutter sin vei. De er ikke ønsket.

Men i Guds lekerom har alle rett til å leke.
Noen stille og forsiktig. Andre uvørne og høylytt.

Kanskje burde de ha hvert sitt lekerom,
men det var ikke Skaperens vilje.
De skulle alle samles i Kristus. Alle de som ville!
Kanskje var det en tanke bak mangfoldet
fra Herrens side? Kanskje?

Takk, Herre !

av Gro Heidi Bjørgan - 24.5.2020

" og han sa til mig: 

   Min nåde er dig nok; 
   for min kraft fullendes i skrøpelighet. "

   ( 2. Kor. 12, 9 )


"  For Gud, som bød at lys skulde 
   skinne frem av mørke, han er den 
   som også har latt det skinne i våre hjerter, 
   forat kunnskapen om Guds herlighet 
   i Jesu Kristi åsyn skulde stråle frem fra oss.

   Men vi har denne skatt i lerkar, 
   forat den rike kraft skal være av Gud 
   og ikke av oss,  "

   ( 2. Kor. 4, 7 )

  

Dagens bloggklipp - 22.5.2020 : EVENTYR

av Gro Heidi Bjørgan - 2012

Jeg slutter ikke å forundre meg over,

at mennesker, mot bedre viten, 

velger å la seg forføre av eventyr.

Dersom vi lever i Rikets tid, 

ville de fleste bli langt over 100år.

Det blir vi ikke.

Dersom Gud vil, at alle kristne 

skal være friske, rike og lykkelige, så ville vi vært det.

Gud er allmektig og når han sier: 

Jeg vil, da skjer hans vilje.

Noe hindrer, sier eventyrfortelleren. 

Det er ikke sant. 

Ingenting hindrer Gud i å oppfylle sine løfter.

Han angrer heller ikke på dem. Skriften sier:

Ingenting er umulig for Gud!

Se på din slunkne lommebok, 

og gled deg over at du har en rIkdom i vente.

Se på ditt skrantende legeme,

og gled deg over, at du har evigheten foran deg.

Se på ditt usle liv, din livsførsel og dine mange feil,

og gled deg så over, at du er skjult 

i ham, som er fullkommen.

Gled dere i Herren, alltid, for det er det grunn til.

Løft blikket og se inn i fremtiden. Den er din.

Den desperate jakten på egen vinning i kristne rekker,

den er bare nok et utslag av verdens grådighetskultur.

Opprinnelsesland, - USA. 

Eventyrernes forjettede land.

Lesetips : "NÅDENS GÅTE" av Philip Yancey

av Gro Heidi Bjørgan - 21.5.2020

Forfatteren er en kjent, kristen skribent,
som her diskuterer NÅDEN.

Jeg leste boken for 15 års tid siden,
og har nå lest den igjen. Det er en interessant bok.
Vel verd å få med seg. 

Boken kan leses på nettbiblioteket.
Jeg deler her et åpningsklipp fra boken :

FRI

av Gro Heidi Bjørgan - 14.5.2020



I Joh. 8, 31 - 32 + 34 - 36 står det :

" Dersom I blir i mitt ord, 
   da er I i sannhet mine disipler,
   og I skal kjenne sannheten,
   og sannheten skal frigjøre eder. "

" Hver den som gjør synd, er syndens træl.
   Men trælen blir ikke i huset til evig tid;
   sønnen blir der til evig tid.

   Får da Sønnen frigjort eder, 
   da blir I virkelig fri. "


Her sier Jesus til nyomvendte jøder, 
at sannheten skal frigjøre dem.
Fra hva da? Fra synden selvfølgelig! 
Det trenger man ikke forklare nærmere;
i hvertfall ikke for en tidligere jøde. 

De av dem, som var oppriktige med seg selv,
må ha levd i en konstant følelse av utilstrekkelighet.
Disse, som sto nyfrelste her, måtte i hvertfall
ha kjent tyngden av sitt ufullkomne liv,
ellers hadde de ikke latt seg frelse.

Men nå er de satt fri!
Av sannheten!

Fri fra lovens klamme grep om livet sitt.
Men frihet er ikke å bytte ut et lovsett med et annet.
Friheten består i å bytte loven ut med Kristus.
Med Ordet! Ikke ordene!
Det er sannheten! HAN er sannheten!
HAN skal frigjøre oss! 

Og hva står det: 
". . Dere skal kjenne sannheten,
   og sannheten skal frigjøre dere . . !"

Kjennskapen til HAN, 
er det som frigjør oss,
- ikke bare i frelsen, 
men vår personlige kjennskap 
til ham gjennom et brokete menneskeliv
forsterker opplevelsen av 
en barmhjertig og nådig Gud.

"  Og vi har kjent og trodd 
   den kjærlighet som Gud har til oss. 

   Gud er kjærlighet, 
   og den som blir i kjærligheten, 
   han blir i Gud, og Gud blir i ham. "

   ( 1. Joh. 4, 16 )


GRATULERER MED FRIGJØRINGSDAGEN !

ÅNDSARBEID ?!

av Gro Heidi Bjørgan - 13.5.2020


"  men av Guds nåde er jeg det jeg er, 
   og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, 

   men jeg har arbeidet mere enn de alle, 
   dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig. "

   ( 1. Kor. 15, 10 )


I går lette vi etter kattunger, 
som hadde vært observert ved Stenmalen i Tønsberg. 
Jeg hjemmefra med kartlegging av området 
og utsending av meldinger og samtaler med nabolaget. 
To andre ute i felten fysisk letende etter dem. 

Dette er en effektiv måte å jobbe på. 
Jeg sitter med oversikten og kan veilede dem, 
som er ute, i forhold til hvor de skal gå 
alt etter hvilke tilbakemeldinger jeg får underveis. 

Dette er både arbeids og tidkrevende, 
og det foregår til alle døgnets tider, 
dersom det er nødvendig.

Det er en eneste ting, som gjør 
at jeg gidder bruke så mye tid på dette. 
Kjærligheten til dyr. Derfor er jeg svært aktiv 
i Dyrebeskyttelsen Norge Vestfold.

Ethvert annet motiv hadde ikke vært tilstrekkelig
for å motivere meg til å legge ned så mye innsats.
Det er fysisk og psykisk krevende til tider,
og vi får innsikt i mye jeg gjerne hadde 
sett meg foruten.

Men de mest aktive samarbeider godt,
og gode rutiner og felles medansvar er nøkkelord.

-

Hvor vil jeg med dette?
Jo. Det slo meg, at Åndens forhold til meg 
fungerer litt på samme måte.

I  Jak. 2, 1 - 2  leser vi :

"  Mine brødre! la ikke eders tro 
   på vår Herre Jesus Kristus, den herliggjorte, 
   være forenet med at I gjør forskjell på folk! 

   For om det kommer en mann inn
   i eders forsamling med gullring på fingeren,
   i skinnende klædning, og det også kommer 
   en fattigmann inn i skitten klædning,
   og I ser på ham som bærer 
   den skinnende klædning, og sier:
   Sett du dig her på en god plass! 
   og sier til den fattige: 
   Stå du der, eller sett dig her nede 
   ved min fotskammel! "



I DBNV(min avd.) er de viktigste individene,
de, som ikke har noen andre enn oss.
Det gjelder, forvilla katter og kaniner, 
men også andre dyr, som folk dumper 
når det ikke passer lenger.

Jeg husker Mona Høksnes fortalte om
sitt møte med folka på Kvan kristensenter(tror jeg),
da hun kom fra indremisjonen på Sørlandet.
Hun fikk sjokk! Forskjellen var enorm!
Mange røkte bl.a., og en kar som het Willy,
kom dressa opp til møte i dressjakke, olabukse og slips, 
men uten skjorte og sko.

Det er så fort gjort å begynne å tillempe
Guds menighet etter verdens prinsipper.
Men gjør vi det, så mister vi poenget.

Men det er jo latterlig. Vi er jo ikke sånn.
Vi springer til for å ta imot de svakeste.
Jada, men så begynner huggjernet sitt arbeid.

Først i skjul og forsiktig, men etter hvert 
mer åpenlyst og evnt. refsende forarget 
over manglende fremgang. 
Noen er av et mykere materiale enn andre, 
og lar seg lettere forme. Noen er som meg!

I  2. Mos. 20, 25  leser vi :

"  Men dersom du vil gjøre mig et alter av sten, 
   da skal du ikke bygge det av huggen sten; 
   for bruker du ditt huggjern på stenene, 
   da vanhelliger du dem. "


Da jeg som 12 åring fikk mast meg inn i KUFFEN
året før det egentlig var lov, så var det
ikke fordi jeg kom fra et kristent hjem.
Langt ifra! Pappa sa alltid, at Heidi
ligner på bestemors familie. De var gærne de og!
De var pinsevenner.

Jeg var kalt av Gud, og fordi jeg selv
opplevde så stor kraft i Guds arbeid i meg,
bekymrer jeg meg nok mindre enn de fleste
for om min familie er/blir troende mennesker. 
Jeg ber for dem vel vitende om,
at Gud arbeider i det skjulte.

For jeg er ikke bare en kjødelig dyreverner.
Jeg er også et åndelig menneske.
Derfor skriver jeg, når jeg føler for det,
forkynner, når jeg føler det er på sin plass,
men tier også, når det oppleves riktig.
Men jeg har alltid oppmerksomhet i forhold til
å være klar til å arbeide for evigheten.
Jeg vil jo ikke gå glipp av noe spennende! :-D
Jeg vil tro disiplene hadde samme tanker.

Jeg har samtidig et avslappet forhold til det,
fordi jeg har erfart gjennom et langt liv,
at ferdiglagde gjerninger er noe jeg går i,
fordi de legger seg til rette der jeg går.
Det gjelder oss alle, som er frelst.

Det er, som Skriften sier, 
en byrde som er lette å bære.

Dette er nåde gjerninger, 
og i det legger jeg det samme som Paulus. 
De er ikke mitt arbeid.
De er Åndens! 

HVEM ?

av Gro Heidi Bjørgan - 10.5.2020

Vi holdt kveldsåpen kristen-café
midt nede i byen en periode.
Dit kom det en kar innom et par ganger. 

Han var frelst, men slet med alkoholen.
Det gikk i perioder, og han ble avvist i pinsekirken, 
når han ikke var nykter.
Jeg syns det var uhørt, at han ble avvist den gangen, 
men har senere tenkt, at det selvfølgelig 
kan ha vært unger der. 

Men han opplevde det bare som avvisning,
og fikk heller ingen annen forklaring.
"Kom igjen, når du blir edru!" var beskjeden.
Så måtte han forlate kirken. 

Dessverre ble ikke tilbudet vårt 
av så alt for lang varighet,
og vi så ikke mer til ham på en stund.

Vi fant oss så et annet lokale i byen,
og på vei ned dit en kveld,
fikk vi se ham inne på puben.

Mona Høksnes og jeg svingte innom
for å høre om han ikke ville være med oss,
men nei, han følte ikke det var riktig.
Vi forsikra om, at han var velkommen
som han var. Edru eller ikke,
men han avslo.

-

Hvem hadde puttet inn i hodet hans
tanken om, at han var uverdig, 
at han ikke var god nok,
til å slippe inn gjennom nåløyet?

En måned senere døde den unge mannen.
Sikkert som følge av rusproblemet sitt.

-

Jeg tenker på en setning i diktet
"Våre små søsken":

Det er så lett å skubbe
de små og svake vekk
og la dem stå tilbake
med hjelpeløse trekk.

Det er så lett å glemme:
Når siste båt skal gå
må alle passasjerer
la all bagasje stå.


Ole Paus ble en gang spurt om han var troende?
" Nei", svarte han. " Jeg er klamrende."

-