GREYSTONE CHAPEL

 ( Live at Folsom Prison 1968 med Johnny Cash. )

"for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, 

men forat verden skulde bli frelst ved ham."

HÅP

 av Gro Heidi Bjørgan - 9.10.2020.

Jeg har mange skribenter i slekta,
og min fars foreldre skrev begge.

De var ganske forskjellige.
Bestefar var  journalist og samfunnsdebattant.
Bestemor,  - en kunstnersjel, på mange måter.
Elsket rampelyset, og talte og deklamerte dikt.

De hadde også ulik trosbakgrunn.
Bestefar hadde nok sin barnetro et sted langt inne,
mens bestemor var av pinseslekt og en bekjennende troende.

Bestefar var periode dranker,
og var ikke snill i fylla.
Bestemor fortalte, at hun pleide å ta med seg 

de to guttene å gjemme seg, 

når han kom hjem da.

Hun hadde søkt forståelse og tilflukt hos foreldrene sine,
men der fikk hun bare beskjed om å gå tilbake til sin mann.
"Du valgte selv," sa min oldemor.
( De hadde sett seg ut en Kina-misjonær til svigersønn. )

I bestemors andaktsbok, 

skrev hun små notiser gjennom årene.

I februar 1970 skrev hun følgende:
"Osvald ville høre meg lese. Det var godt."

28. mars 1970 skrev hun:
"Osvald sovnet stille inn i Jesu navn."

Under "DIKT" ligger 5 dikt skrevet av dem, mener jeg.

Tre av bestefar og to av bestemor. 
To sjeler. To ståsteder.

1940

 Der hviler en knugende skumring om jorden

og luften er fylt av kanoners torden.

Og folket, det frykter for dager, som kommer,

og kan ikke gledes ved sollys og sommer.

Med dødsmerket pande de engstes og lytter

og venter den kommende gulbleke rytter.

Når fyrene slukkes, som leden skal vise,

kan folket ei reddes, da må det forlise.

Men langt, langt der ute, hvor klodene svinger,

der svever en engel med snehvite vinger.

Osvald Ingeman Ødegaard. ( min farfar )

BE

 Be i dagens arbeidsvirke,

på din aker, i din båt.

Skap deg livets hverdagskirke

under solskinn, under gråt.

Be i nattens stille stunder

når du hviler i din seng.

Bønnens krefter skaper under,

blomsterrikt på sjelens eng.

Be i lønndoms stille tanker,

når ei noen ser derpå.

Livets salighet du sanker

ved på bønnens vei å gå.

Be når gledens klokke kimer,

og når sorgens dystre bud

søker deg i tunge timer, 

som en hilsen fra din Gud.

Be i hver en stund du ånder

under virkets våkne flid.

Be når du i mismot vånder

deg i trengslens bitre strid.

Be til øyet engang brister

for all verdens tunge nød.

Stjernen bønnen selv seg lister

seriens trøst bak dom og død.

Ruth Bergliot Ødegaard Rode.

SPOR

 Kan du lokke smilet frem

i et tåreblendet øye,

- bære gleden til et hjem,

hvor der hersker sorgens møye?

Kan du lukke solskinn inn

i et hjem, hvor mørket ruger,

- bringe livstro til et sinn,

som hver time tvilen knuger?

Kan du, som du vet det best,

tende håpets klare kjærte,

- skape høytid, fryd og fest

i et mørkt, forpinet hjerte?

Da du setter gode spor

under jordeliveferden.

Da er du i sannhet stor,

og er med å frelse verden.

Ruth Bergliot Ødegaard Rode. ( min farmor )

NATT

Hvor er mitt store, skjønne håp?

Hvor er min friske tro?

Hvorfra mon kom det streke rop,

som tok min hjertero?

O, hvem har denne tvilens brodd

dog i min sjel fått bragt,

at det er løgn, hva jeg har trodd,

om Jesu frelsesmagt.

Mitt livets lys, min friske tro

er bort fra hjertet tatt.

Jeg vandrer om foruten ro

i tvilens mørke natt.

Dog stundom glimter det et lys

i fjerne dunkelhet.

Det blafrer svakt i mørkets gys,

men kan ei gi meg fred.

Når har til bunds min kalk jeg tømt?

Når skal jeg lys få bragt?

Når skal igjen, som jeg har drømt,

min barnetro få magt.

Osvald Ingeman Ødegaard. ( min farfar )

EVENTYRSANGEN.

 Det lyder i natten en sang som jeg kjenner.

Hun sang den så ofte, min elskede mor.

Den sang, om en engel, som stjernene tenner,

om kvelden, når mørket innhyller vår jord.

Og sangen meg minner om alle de gange

hun tok meg på fang under stjernenes skinn,

og sang for meg alle de skjønneste sange,

og kalte meg kjæreste gutten sin.

Jeg ser ut i natten, de tusinde stjerner,

som tindrer der oppe, hvor englene bor,

og tenker på tiden, som kommer og svinner

og eventyrsangen jeg lærte av mor.

Osvald Ingeman Ødegaard. ( min farfar )