av Gro Heidi Bjørgan - 23. mai 2023.
Jeg satte meg til med klipp fra «Minns du sången» på Youtube.
Mange husker nok serien fra den gikk på TV på nittitallet.
Da kom jeg over denne karen og sangen hans.
Han er nok kjent for mange, men jeg hadde ikke bitt meg merke i ham før,
selvom jeg trolig har sett klippet tidligere.
Det er så underlig, dette, at noe plutselig blir så levnde for oss.
Nils F. Nygren er nok en kjent figur i Sveriges kristenkretser,
men nå måtte jeg se nærmere på ham.
Ofte har jeg blitt begeistret av forkynnelse,
fordi vi i utgangspunktet virker å ha samme nådeforståelse,
for så å finne, at konklusjonene røver tilbake noe av den nåden
de tilsynelatende først begeistret meg med.
Det fikk jeg ikke noe førsteinntrykk av at han ville gjøre,
og det gjorde meg begeistret.
Men det er forstemmende, at vi må være så på vakt.
Birgitte Tengs saken fra Norsk rettsvesen,
hvor en fetter av den drepte jenta ble frikjent fra drapsanklagen,
men likevel dømt til å betale erstatning til foreldrene hennes ?!
Forstå det, den som kan !
Nå er en annen funnet skyldig, men fetteren har fått livet sitt lagt i ruiner.
Dømt skyldig for et drap han ikke hadde begått av et erstatningskrav,
som sår tvil i en hel befolkning om dommen.
Min umiddelbare reasjon den gangen var,
at de måtte ha sterke indisier som tilsa at han likevel var skyldig,
men ikke nok til å kunne få til en fellende dom.
Nå har dna bevis dømt en annen mann for ugjerningen.
I store deler av kristenheten gjør man det samme,
når man ikke tar «Nåden på alvor», som jeg pleier å si.
Vi vet at vi er kjent skyldfrie, fordi en annen tok din og min skyld
og ble gjort til synd for oss for Guds ansikt.
Vi får ta hans uklanderlige livsførsel på oss, som om vi aldri hadde syndet.
Når så da mennesker kommer springende etter oss
idet vi skal forlate rettssalen med et krav til oss,
som er rettferdiggjort av Gud, så kommer tvilen.
Hos deg selv. Hos de rundt deg.
Men Skriften slår fast, at Kristus døde til fastsatt tid for ugudelige,
for at «hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv».
«. . eder gjorde han levende med ham,
idet han tilgav oss alle våre overtredelser
og utslettet skyldbrevet mot oss,
som var skrevet med bud, det som gikk oss imot,
og det tok han bort idet han naglet det til korset.»
Når vi da vet dette, så er det farlig,
ja, direkte ødeleggende for mennesker,
når omverden kommer drassende med nye kravbrev !
Hva er det den ikke har forstått ?
Hvis Gud er med oss, hvem har da imot oss,
sier Skriften. Mennesker har kortvarig hukommelse.
Dvs. når det kommer til Guds nåde.
Når det kommer til både egen og andres
tilkortkommendhet i seg selv derimot,
så kaster menneskets rettsoppfatning
lange skygger, - dessverre . . .
