MITT RIKE

av Gro Heidi Bjørgan - 28.7.2020.

Jeg har nettopp sett ferdig en dokumentarserie

om sykepleieren og seriemorderen Arnfinn Nesset,

som i 1982 ble dømt for hele 22 drap

på sjukeheimen i Orkdal over en 4 års periode.

Nesset var en vel ansett mann i bygda.

En gift og dypt religiøs mann,

som hadde stillingen som bestyrer

på det samme hjemmet.

En ganske utrolig historie!

Han gikk for å være vennlig og forståelsesfull

både i og utenfor arbeid.

Likevel greide han å få tatt livet 

av 22 gamle mennesker med giftsprøyte

inneholdende curasitt, 

som lammer åndedrettsmusklene

ved høy nok dose.

Verden er skremmende 

og det er lett å komme på avveie.

Men parallelt med den herværende verden,

så lever vi i det åndelige og uforgjengelige Guds rike. 

Vi er satt der av Gud allerede.

" Men Gud, som er rik på miskunn, 

har for sin store kjærlighets skyld 

som han elsket oss med,

gjort oss levende med Kristus, 

enda vi var døde ved våre overtredelser 

- av nåde er I frelst - 

og opvakt oss med ham 

og satt oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus,

forat han i de kommende tider kunde vise 

sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss 

i Kristus Jesus. "

( Ef. 2, 4 - 7 )

Jeg liker godt beskrivelsen i 

"Anthem" fra musikalen Chess.

Den omtaler et indre land, "moderskipet"

eller for vår del "faderskipet",

der ingenting rammer oss. 

Dit kan vi alltid dra å samle krefter og mot

til å møte den verden vi enn så lenge lever i.

Der er gleden og tryggheten allerede på plass,

og vi trøstes og styrkes der ved Herrens hjerte. 

Der råder fred.

Her følger den svenske versjonen av "Anthem":

Drømmen

av Gro Heidi Bjørgan - 18.7.2020.

Jeg leste dagens Bibel-ord på nettbibelen i dag.

Det var Jer. 1, 4 - 10, og det lyder som følger:

" Herrens ord kom til meg:

Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg,
før du ble født, helliget jeg deg;
til profet for folkeslagene satte jeg deg.

Men jeg sa:
Å, min Herre og Gud!
Se, jeg kan ikke tale,
jeg er for ung!

Da sa Herren til meg:
Du skal ikke si: Jeg er ung!
Overalt hvor jeg sender deg, skal du gå,
og alt jeg befaler deg, skal du si.
Vær ikke redd for dem,

jeg er med deg og skal berge deg,
sier Herren.

Herren rakte ut hånden 

og rørte ved munnen min. 

Så sa Herren til meg:
Nå legger jeg mine ord i din munn . . ."

Da jeg var ung, 

hadde jeg en gang en spesiell drøm.

Jeg drømte, at jeg var i en stor sal

med mange grupperinger av mennesker 

samlet i klikker hver for seg 

rundt om i rommet.

Det var som aulaen på gymnaset,

og klikkene stod i ringer 

med ansiktene vendt innover i ringen, 

slik ungdommene oftest 

sto og pratet i friminuttene.

Selv beveget jeg meg mellom dem.

Jeg stilte meg sammen med

den ene etter den andre i tur og orden.

Men hver gang jeg sa noe,

så falt det edelsteiner ut av munnen min,

og jeg kunne ikke begripe hvor de kom fra.

Det var litt skremmende og flaut,

men mest var jeg forundret, 

for jeg kunne ikke fatte hvor de kom fra.

Så våknet jeg, tror jeg, 

for jeg husker ikke noe mer.

Men drømmen ser jeg klart for meg,

og følelsen i drømmen

kan jeg fortsatt kjenne på.

Jeg sto ved startstreken til mitt voksenliv,

og som Jeremias gjorde i sitt liv,

da Herren kalte ham.

Jeg fortalte om drømmen 

til Mona Høksnes en del år senere,

og jeg tror hun syns jeg var vel unorsk.

Man skal jo helst ikke tro, at man er noe.

Men det har jeg alltid visst, 

at jeg ikke var noe i meg selv,

like sikkert som jeg visste,

at hans Ånd levde grenseløs i meg.

Ser jeg tilbake på livet mitt nå,

så ser jeg, at det på mange måter

har opplevdes som i drømmen.

Jeg har vært innom mange steder

gjennom åra, og sloss for det evangeliet

jeg en gang ble satt til å forkynne og forsvare.

For Guds ord er levende og kraftig

og bærer skaperkraft fra den høyeste

i seg, og vi kan si med Jesaia i kap. 61 :

" Herren Guds ånd er over meg,
 for Herren har salvet meg.
 Han har sendt meg
 for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse,
 for å forbinde dem som har et knust hjerte,
 rope ut frihet for dem som er i fangenskap,
 og frigjøring for dem som er bundet,
          
 for å rope ut et nådens år fra Herren
 og en hevnens dag fra vår Gud,
 for å trøste alle som sørger,"

Jeg håper, at du også ser,

at om vi er av leire i all vår skrøpelighet,

så har vi en juveler i vårt indre,

som med ujevne mellomrom

kaster edelsteiner ut av munnen vår.

Dagens bloggklipp : OM IGJEN OG OM IGJEN . . .

av Gro Heidi Bjørgan - 2012

Har vi ikke hørt det før?

Jo da, det er det liten tvil om.
Vi bruker mye tid på 
å rope varsko til mennesker.
Enda så mye kjeft vi tar imot for det!
Vi finner oss stadig i å bli kalt 
både ukjærlige og bremseklosser.
Så hvorfor fortsetter vi da med det?
Er vi så tungnemme,
at vi ikke forstår hva Gud sier til oss?

La meg heller peke på Jesus og Paulus,
eller profetene, for den saks skyld.
Hvorfor fortsatte de 
å irettesette vranglære og vranglærere?

Det var nødvendig!

Jeg ser hvor mange som har sunket ut
i myra av herlighetsteologi og trelldom,
- ja, for det er bare varianter over samme tema,
nemlig : "Du høster som du sår !"

Predikanten roper ut :
"Hva får vi når vi sår gulrøtter?"
Menigheten : "Gulrøtter!"

"Hva får vi når vi sår brokkoli?"
"Brokkoli!"

"Og hva får vi når vi sår helbredelse?"
"Helbredelse!"

Stor begeistring!!

Jo da, det høres jo så riktig ut,
når vi får det lagt i munnen på den måten.

Bærøa - folket, som vi leser om i Ap.gj.,
hadde et edlere sinn enn alle andre, står det.
De tok imot ordet som ble forkynt dem med velvilje.
De var altså i utgangspunktet positivt innstilt.
Men så gikk de hjem for å granske skriftene,
for å se om det stemte, som det hadde blitt sagt dem.
Det var dette som skilte dem fra de andre,
og ga dem skussmålet "et edlere sinn".