DRIVKRAFT

av Gro Heidi Bjørgan - 2014

Jeg har fulgt med på serien "Berserk til sydpolen",

og i går satte skuta kursen mot sørishavet 

og tok farvel med New Zealand

Når jeg ser dette, vet jeg, at dette blir siste reis for 3 av gutta.

Tankene mine vandrer....

En strofe fra en gammel vise triller gjennom hodet mitt.

" Somme er fattige. Somme er rike.

  Bare til slutt er vi jamnsies og like.

  Vegen er lystig, og vegen er vrang.

  Danse mi vise. Gråte min sang."

For meg er slik eventyrlyst en gåte.

Jeg har aldri hatt snev av det.

Men jeg forstår at det ligger en voldsom drivkraft i den,

som får dem til å ta sjansen på å sette livet til

og ofre alt rundt seg, for å gjennomføre noe sånt.

For de er vanlige unge menn med familie og venner.

Så kommer apostlene, profetene, Abraham, Moses, Paulus,

og alle andre, som har latt seg drive av Guds Ånd

opp gjennom tiden trillende.

" Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn"

  ( Rom. 8, 14 )

Hva er så drivkraften i Guds Ånd?

Det er alltid kjærligheten.

Kjærlighet til sannheten,

får oss til å tale "Roma mitt imot" i lærespørsmål,

dersom det trengs. 

Her mister ingen livet av den grunn.

Andre steder i verden koster det langt mer.

Men det koster kanskje vennskap og utfrysing.

Likevel driver kjærligheten oss.

Kjærlighet til mennesker.

Enkeltmennesket eller en gruppe.

Annie Skau Berntsen, som var Kinamisjonær hele livet,

ble spurt om hva som gjorde at hun valgte dette?

"Det var den kjærligheten Gud hadde lagt ned i meg

til kineserne," svarte hun. Drivende kjærlighet.

Gud drypper av sin veldige kjærlighet inn i mennesker

det som trengs for å ville gå i hans spor.

Hans kjærlighets styrke handler i våre liv,

og driver oss fram i ferdiglagte gjerninger,

som på forhånd er lagt til rette for oss.

Men Gud og jeg lever ikke i et vakum,

og faren for å lyde mennesker mer enn Gud,

er alltid til stede.

M. fikk en gang beskjed om,

at Gud hadde bestemt, at hun 

skulle vaske doene på senteret menigheten drev.

Det hadde Gud sagt til damen som påla henne jobben.

La det være klinkende klart.

Gud gir ikke andre beskjed om hva du skal gjøre,

og myndighet eller gruppepress må aldri få lov

til å styre deg i en retning som skurrer

enten det gjelder lære eller annet.

Husk, folket i Bærøa. 

De fikk det skussmål, at de hadde et edlere sinn, 

fordi de tok seg tid til å tenke selv.

Valgene våre er våre, og vi skal selv stå inne for dem.

Gutta fra Berserk gjorde et valg som ble sjebnesvangert.

De betalte prisen med sine liv.

Men en mann mønstret av før siste reis gikk.

Kapteinen sendte ham hjem. 

Han gråt, da han måtte dra.

Men jeg tenker han er overlykkelig i dag.

Han reddet jo livet på det!

HELLIGKÅRING

av Gro Heidi Bjørgan - april, 2014

Den forrige paven skal nå helligkåres.

Han skal altså bli helgen i den katolske kirke.

Det har den nye paven og hans menn bestemt.

Jeg er helligkåret.......

det har Gud bestemt, - i Kristus.

SUNN LÆRE

av Gro Heidi Bjørgan - 2014


Vi var i bursdag i helgen til barnebarnet på 3 år.

Hans 2 år eldre søster er ikke enkel i matveien.

Hadde hun kunnet leve på sjokolade,

så hadde hun gladelig gjort det.


Jeg driver stadig med litt kostveiledning overfor henne.

"Du blir syk av for mye sukker. Kroppen trenger 

forskjellig slags mat, for å holde seg frisk."

Det siger veeeldig sakte inn.

"Men jeg liker ikke ......."

Vanskelig det der. Hmm....

-

Jeg tenker, 

at sånn er det litt med forkynnelsen rundt omkring også.

Det er noe som Bibelen kaller for sunn lære,

men hva er så det?

" Jeg fant dine ord, og jeg åt dem," 

   og dine ord var til fryd for meg 

  og til glede for mitt hjerte...."

  ( Jer. 15, 16 )

Anderledes var det med jødene, 

den gangen de åt manna i ørkenen.

"Vi er inderlig lei denne usle mat....." , 

- at den mettet deres trette kropper og holdt dem gående, 

det ble ikke vektlagt. Den var muligens ikke 

å få med sjokoladesmak.

Jesus samlet sine disipler til et siste måltid på skjærtorsdag.

I Joh. 12, 12 - 15:

" Da han nå hadde vasket deres føtter 

  og tatt klærne på seg og atter satt seg til bords, 

  sa han til dem:

  Dere kaller meg mester og Herre,

  og dere sier det med rette, for jeg er det.

  Har nå jeg, deres Herre og mester, vasket deres føtter

  så er også dere skyldige å vaske hverandres føtter.

  For jeg har gitt dere et forbilde, 

  for at dere skal gjøre som jeg har gjort med dere.

  Sannelig, sannelig sier jeg dere:

  En tjener er ikke større enn sin herre,

  heller ikke en utsending større enn 

  den som har sendt ham.

  Vet dere dette, da er dere salige, 

  så sant dere gjør det."

Å vaske hverandres føtter er viktig for å kjenne oss salige.

Derfor er det vårt oppdrag, som frelste mennesker,

å peke på det fullbragte verket for hverandre og andre.

Da kjenner vi oss rene, for det er vi jo alt.

Jesus sier det til disiplene: 

" Dere er alt rene pga. det ord jeg har talt til dere, 

  og derfor trenger dere bare å vaske føttene."

 ( fritt etter Joh. 13 + 15 )

Vandringen her nede formørker vårt sinn

ved at vi hele tiden ser, at vi ikke holder mål 

etter Guds standard.

Da velger noen å komme med forbedringsløsninger

og legger byrder på en allerede utslitt kropp.

Men det ble vi da ikke bedt om.......?

Nei. Vi skulle vaske hverandres håpløse vandring

ut av sinnet ved vannbadet i ordet. "Dere er alt rene..."

Sunn lære, Gud til ære og oss til gavn.

Da vil vi være salige, eller som T. ropte, da han ble frelst: 

"Alt av nåde! Alt av nåde!" 

Halleluja!

DILEMMEA

av Gro Heidi Bjørgan - april, 2014

Jeg så en episode fra den engelske TV - serien

"Lark Rise to Candleford".

I den serien er det en karakter, - et gudfryktig postombud,

som blir stillt overfor et dilemma. 

Han har blitt bedt om å tale i kirken påfølgende søndag,

noe han synes er en stor ære.

Dette er i fra en 1800 - talls engelsk landsby,

og Thomas, som han heter, er en bokstavtro, kristen sjel,

som tar sitt forhold til Gud og kirken svært alvorlig.

Problemet han blir forelagt er følgende:

Postverkets tilsynsmann har forlangt,

at han skal bære rundt posten også på søndager,

førstkommende innkludert. Hvis ikke,

så truer det hele virksomheten i landsbyens posthus,

og alle ansatte kan miste sine jobber og sin bopel.

Slike dilemma vil mennsker komme opp i,

dersom de setter sin lit til lovens bokstaver.

Jeg husker, at jeg som ung tenkte over en lignende situasjon,

da jeg så en nonne i en dokumentarisk krigsfilm,

lyve til tyske soldater, om at hun hadde skjult

franske soldater i klosteret.

Ja, for det er ikke alltid innlysende og enkelt å velge rett,

- eller er det det?

Jesus sier i Matt. 23, 23 :

"Ve dere, dere skriftlærde og fariseere, dere hyklere,

dere som gir tiende av mynte og anis og karve,

og ikke enser det som veier tyngre i loven: 

Rett og barmhjertighet og trofasthet!...."

Hva valgte jeg - gjorde nonnen rett eller galt?

Jeg husker, at jeg kom til at hun gjorde rett.

Men det var med på å ryste den loviske forkynnelsen

jeg da var underlagt. Det var et skritt på veien til friheten.

Nonnen tjente mao. en høyere misjon

enn hun trodde i det øyeblikket hun løy for tyskerne.

Jesu disipler spiste aks på sabbaten,

og brøt lovens bokstav med det.

Men Jesus svarer de anklagende fariseerne,

at han er Herre over sabbaten.

Da jeg gikk i kirkens ungdomsklubb,

var evangelistene i NT stort sett alt vi leste.

Men også her finner vi nådeforkynnelsen, om vi søker den.

Likevel var det "du skal" og "du skal ikke"

som var forkynnelsens innhold.

I Hebr. 4, 1 - 3 står det:

" La oss derfor ta oss i vare for

  at noen av dere skal synes å være blitt liggende etter,

  da et løfte om å komme inn til hans hvile 

  ennå er for hånden.

  For det glade budskap er og forkynt oss, 

  likesom for hine;

  Men ordet som de hørte, ble dem til ingen nytte,

  fordi det ikke ved troen 

  var smeltet sammen med dem som hørte det."

Hva gjorde så Thomas brevbærer i filmen?

Han ba til Gud om veiledning, før han så gjorde sitt valg.

Hva han valgte er mindre viktig.

Det viktige var at han søkte Gud i sin rådvillhet.

Så var det lagt i Guds hånd, 

som alltid har en plan og en vilje

bak et hvert menneskes liv.

HEL VED

av Gro Heidi Bjørgan - 2014

Anerkjennelse er vel noe alle ønsker i en eller annen form.

"Du skal elske din neste som deg selv", står det skrevet.

Men hva vil være konsekvensen av det,

dersom du i bunn og grunn føler, 

at du ikke er noe som helst?

" Jeg liker meg ikke, så hvorfor skulle så andre like meg?"

Jeg kjenner en dame,

som har blitt sykepleier i godt voksen alder.

Hun likte nok ikke seg selv særlig godt.

Derfor har hun nå skrinlagt seg selv og blitt "sykepleieren".

Men det har sin pris for de hun kjenner.

Vi, som faktisk kjenner henne fra før,

får ikke lengere kontakt med henne, 

- bare med sykepleieren.

Dette skaper avstand, og det er ingen tjent med.

Aller minst hun.

Dette er en form for hykleri på det menneskelige plan.

Men vi møter den samme fremmedgjøringen 

i religiøse kretser. Fordi det forventes 

en viss oppførsel og framtoning,

tilpasser de fleste seg rollen de får delt ut.

Jeg var for endel år siden på "mimremøte"

i den kristne klubben jeg gikk i som ungdom.

Underlig var det å oppleve,

at jeg gikk tilbake i den rollen jeg hadde der. 

Satte meg med de samme menneskene,

og følte meg underlegen de,

som hadde høyest stjerne den gangen. 

Etter en stund gikk jeg bort til dem og satte meg der litt. 

Det viste seg, at bare et fåtall levde et aktivt kristenliv i dag.

Likevel var det meg som følte meg utenfor, - ikke de.

På samme måte følte nok han det, som ville gå på møte,

men ble stanset i døra, fordi han ikke var edru.

Mannen var alkoholiker, og skulle han på møte,

så torde han nok ikke å gå edru dit.

Men han ville så gjerne høre om Jesus.

Jesus stopper ingen i døra. Tvert imot.

Han roper dem inn til lys og hvile.

Han forsikrer dem om, at han elsker dem som de er.

Når han vel har fått dem innenfor, trøster og lytter han til

deres problemer og sorger. Han viser og gir omsorg.

Dersom de som er innenfor 

stiller andre krav enn Jesus gjorde,

da får de en "oppdressa alkoholiker". 

Mao. bare kontakt med overflaten.

Den som kommer taper på det, 

og den som tar dem imot taper på det.

Alle forbildene i Bibelen, med få unntak, 

viser mennesker av hel ved.

David, Salomo, Paulus..... vi får treffe mennesket, 

ikke bare rollen.

Det er spill av tid og krefter fra alle hold,

dersom vi ikke tør å være oss selv.

Den anerkjennelsen vi kan oppnå da,

den er ikke reell, og det vet vi, fordi vi kjenner oss selv.

Jeg mener ikke at vi skal vrenge sjela for alle mennesker,

men tørre å være ærlige og tilstede med den vi er.

Det hadde vært kjekt innenfor herlighetsrekkene,

om folket torde å være ærlige med helseplager f.eks..

De fleste er ikke det, av frykt for å bli avvist eller sett ned på.

Da Jesus gikk her nede, 

omgav han seg med syndere og tollere.

Sakkeus fikk besøk av Jesus, fordi Jesus så at han lengtet.

På samme måte kommer han alle imøte 

som lengter etter ham.

I Åp.3, 8 står det skrevet:

" Jeg vet om dine gjerninger.

  Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør,

  og ingen kan lukke den til;

  For du har liten styrke, 

  og har dog tatt vare på mitt ord,

  og ikke fornektet mitt navn."

Døren er åpen !

Ingen skal gi inntrykk av noe annet !

For den som vil, får komme 

å bli sett og forstått, og få forsikring om, 

at de er gode nok til å være barn av den høyeste.

Hos ham og i hans øyne er du hans glede og øyensten.

Det er ikke noe han heller vil

enn at du skal kjenne deg akkurat sånn.

ELSKET, ØNSKET, VENTET OG ETTERLENGTET.

Det er du. 

Dette er skaperens inderlige forsikring om til sine barn.

Du er verd å elske!

BLIND

av Gro Heidi Bjørgan - 2014

" Men deres sinn er blitt forherdet;

  for like til denne dag blir det samme dekket liggende

  når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret

  at den oppheves i Kristus.

  Men til denne dag ligger det et dekke over deres hjerte

  når Moses leses."

( 2. Kor. 3, 14 - 15 )

" Er da enn vårt evangelium skjult,

  så er det skjult blant dem som går fortapt,

  i hvem denne verdens Gud har forblindet de vantros sinn,

  for at lyset fra evangeliet om Kristi herlighet,

  han som er Guds bilde, ikke skal skinne for dem."

  ( 2. Kor. 4, 3 - 4 )

Verden krever bevis for vår tro.

Jeg kan forstå deres frustrasjon.

For hvordan skal vi kunne beskrive det usynlige.

Som det står i sangen:

Hvordan beskrive fargen blå for en som alltid har vært blind?

Jøder krever tegn og grekere søker visdom, står det, 

men det er nytteløst å møte dem der,

fordi Guds rike ikke består av verdslig visdom.

Vårt ord er dårskap for den som kun kan se bokstaver.

Bokstavene når ikke hjertet.

Jødene har et dekke over sitt hjerte,

ikke sin forstand, når Moses leses. 

Verdens barn ser bare dødens bokstaver.

Dødens tjeneste, fordi de kun fører dem til dom.

Bare Gud kan berede såjorden,

for at korn sådd i rett tid skal kunne spire

Vi ser Skriftens ord åpenbare seg for våre øyne

og for våre hjerter, uten at mennesker,

som vitterlig har gransket skriftene i årevis,

ikke ser det vi ser.

Det er det sterkeste "beviset" for sannheten

jeg kan komme på i øyeblikket.

Det er bare synd at det ikke kan brukes som argument,

siden vi er de eneste som ser det.

" For siden verden ikke ved sin visdom,

  kjente Gud i Guds visdom,

  var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap

  å frelse den som tror."

  ( 1. Kor. 1, 21 )