Jeg mangler en pakke.
Den fra Beate, datteren min, til meg.
Alle de andre fikk, men ikke jeg.
KONKLUSJON: Den måtte ha blitt borte i virvarret.
Tanken slo meg aldri at jeg ikke var på gavelisten hennes.
Hun er min datter. Hun er glad i meg, og hun vil meg vel.
Å utelate meg ville stride mot hennes vesen og natur,
og det var derfor utelukket i utgangspunktet.
-
Vi har en Bibel som forteller oss at Gud er kjærlighet.
Den forteller oss at vi alle er elsket og ønsket i hans verden.
Likevel sier Skriften mange tilsynelatende motstridende ting.
Den taler både om velsignelser og forbannelser.
Det er en bok man går seg vill i uten kjentmann.
I Joh. 1, 14 står det:
" Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet -
en herlighet som en enbåren sønn har fra sin far -
full av nåde og sannhet."
Ordet - bestemt form, entall.
Jesus Kristus - sønnen.
Menneskeslekten er fordervet i sitt sinn.
Egoisme og griskhet fører til urettferdighet og ondskap,
uten at Gud trenger løfte en finger.
Derfor valgte han oss ut i Kristus.
Den lydige og fullkomne.
Han - er full av nåde og sannhet.
Gud sier på forklarelsens berg: Hør ham!
Han er gaven som er gitt til alle som vil ta ham imot.
I Ef. 1, 3 beskriver Paulus hva gaven består i,
og sier litt om grunnlaget for bestemmelsen han gjorde,
når han valgte å gi sin sønn til forlikelse for oss.
" Lovet være Gud
og vår Herre Jesus Kristi Fader,
han som har velsignet oss
med all åndelig velsignelse
i himmelen i Kristus."
Her må vi løfte blikket
fra vår egen lille jordflekk og skue fram og opp.
Paulus selv er vel et godt eksempel på,
at det ikke er snakk om all timelig velsignelse
etter en egenprodusert ønskeliste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar