Jeg satt å tenkte på 4 opptak om endetiden,
som jeg hadde hørt igjennom,
og jeg ble hengende ved, at det bare skal
en feiltolkning til for å komme på avveie.
Jeg betviler ikke forkynnerens gode vilje og hensikt.
Likevel ble det feil.
-
Jeg strikket på en genser til barnebarnet,
da jeg ble oppmerksom på en feil i mønsteret.
Det er et problem jeg ikke bare kan overse,
fordi det påvirker alt jeg gjør etterpå.
Ting kommer mao. skjevt ut.
Likevel, jeg ville gjerne slippe å ta opp igjen,
så jeg strikket trøstig videre,
mens jeg forsøkte å tilpasse mønsteret
så det skulle synes minst mulig.
Men det var knotete, og et trenet øye
ville straks oppdage det.
Men ville jeg unngå å rekke opp,
så måtte jeg leve med det.
Jeg er ingen perfeksjonist, og genseren,
den er ment for barnehagen. Så vel, greit nok.
-
Med evangeliet er det anderledes.
Forkynnelsen kan ikke bygges med omtrentligheter.
Paulus sier i 1. Kor. 3, 10 - 11:
" Etter den Guds nåde som er meg gitt,
har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester,
en annen bygger videre; men enhver se til
hvorledes han bygger videre!
For ingen kan legge en annen grunnvoll
enn den som er lagt, det er Jesus Kristus."
Jeg vet ikke hvor mange bøker jeg har lest,
som har virket tilforlatelige og med stø kurs,
inntil de plutselig kommer med en tolkning og konklusjon
som ikke henger sammen med åpningen.
Frasen: "Frelst av nåde. Bevart ved gjerninger.",
kan stå som et eksempel. Det lar seg ikke forene.
Genserstrikking kan utføres på en omtrentlig måte.
Selv om det forvanskliger prosessen og forringer kvaliteten,
så går det ikke på livet løs.
Men evangeliet kan ikke forkynnes med omtrentligheter.
Jesus ga sitt liv for oss, og ga oss det oppdrag
å formidle dette kjærlighetens nådebudskap videre
til en døende verden:
" For med ett offer
har han for alltid gjort dem fullkomne
som blir helliget." ( Hebr. 10, 14 )
Vi må ta det på det største alvor.
Det gjelder livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar