SYKDOM

av Gro Heidi Bjørgan - januar, 2014

Jeg har i mange år vært veldig plaget av migrene.

I mine første sykdomsår, jaktet jeg på 

bedring av situasjonen.

Jeg satte på en måte livet litt på vent.

I den forbindelse, kom jeg i kontakt med en lege,

som også drev med akupunktur.

Jeg var på et informasjonsmøte om sykdommen 

på sykehuset, da flere pasienter av denne spesialisten,

kunne fortelle om fullstendig helbredelse 

etter bare få ganger med akupunktur.

En mann fortalte i plenum, 

at han var helt kvitt migrenen etter bare 2 nålerunder. 

Dette hørtes jo forlokkende ut.

Så jeg gikk igang med behandling to ganger i uken.

Men resultatene uteble. Jeg var like ille og månedene gikk.

Hver gang spurte han håpefull: "Er du noe bedre?"

Og hver gang måtte jeg si nei. Han ble skuffet og betenkt.

Det kunne jeg se.

Derfor ble det til at jeg prøvde etter beste evne

å overbevise meg selv, om at liiiiiiittegranne bedre,

- det var jeg vel kanskje... . 

Så når han spurte neste gang, sa jeg :" Jo, kanskje litt.",

hvorpå jeg så at han lyste opp, og gikk på med krum hals.

Etter trekvart års behandlinger, sluttet jeg.

Da var håpet om bedring ved akupunktur smuldret hen.

Når jeg ser tilbake på det, var det pussig,

at jeg ikke bare skulle bære mitt eget håp, 

men også hans prestisje og helt klare ønske om,

at jeg skulle bli frisk. Men jeg ble jo ikke det.

Senere har jeg erfart, 

at overgangsalderen bedret situasjonen, - for meg.

Det hadde ikke vært fulgt opp som mulig årsak noen gang.

Det ga heller ingen fullstendig helbredelse,

men en viss bedring av plagene har det blitt.

Jeg tror historien har paralleller 

innenfor mirakeljakternes rekker.

Folk vil jo så gjerne bli friske, 

og helbredelsespredikanter vil så gjerne lykkes. 

Når man i tillegg blir fortalt at Gud alltid vil,

Fallhøyden er stor, når den syke 

skal bære ansvaret for alle involverte,

også familie og venner, som håper og ber 

om det samme for dem.

Det kan bli en bør for tung å bære, 

og mennesker tyr til mer eller mindre "hvite" løgner, 

for ikke å skuffe.

Det var en som sa: 

" Kom til meg alle dere som strever

  og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile."

Han legger ingen sten til verdens byrder på folk.

Derfor krever han ingenting av oss for sin kjærlighet.

For de underene vi faktisk alle opplever, 

er å bli bevart gjennom tunge tider. 

Jeg har hatt mye vondt,

men jeg er fortsatt like begeistret for Jesus.

Han har aldri lagt sten til byrden.

Tvert imot, har han båret meg igjennom

mine mest smertelig opplevelser og latt meg få se

igjen og igjen hvor dyrebar og elsket jeg er.