Gro Heidi Bjørgan - 8.10.2014
Uttrykket "smutthull i loven" er et vanlig begrep i dagligtalen.
Men det kan like gjerne gjelde i den kristne verden.
Mennesker prøver bevisst å finne smutthull i Skriftens bokstaver,
for å kunne forsvare å gjøre det ene eller andre.
Jeg hadde Jehovas vitner innom for en tid tilbake.
Vi kom inn på skillsmisse.
Jeg fortalte at jeg var skilt og gift igjen.
Hun fortalte om broren sin, som skilte seg fra sin kone.
På spørsmål om hvorfor, kunne jeg blant annet nevne utroskap.
Da nikket de begge og sa, at det var jo avtalebrudd,
og viste til Skriften. Jeg hadde en annen agenda med utsagnet.
Hennes bror kunne nemlig ikke vise til det samme.
Men kona var voldelig og gal i ordets rette forstand,
og derfor hadde de nærmeste stor forståelse for valget hans.
Men han slet fortsatt med dette i tankene,
og andre fordømte valget hans.
Dermed var premissene satt for å servere et par bilder i GT.
Jeg tok for meg forordningen om påskelammet ( 2. Mos. 12 )
og den store soningsdagen ( 3. Mos. 16 ).
Kort oppsummert:
Den som er skjult bak den blodstrøkne døra
er skjult for Herrens vrede,
og, på den ene dagen midt i året
gjorde ypperstepresten soning
for alles synder for hele det året.
De lyttet, fordi de gjerne ville finne et "smutthull i loven" for sin bror.
For dem ble dette kanskje bare et nyttig "smutthull".
De var kanskje ikke mottagelig for noe mer. Jeg vet ikke.
Men det jeg forkynte for dem her,
det var ikke "smutthull i loven".
Det var evangeliets absolutte og udiskutable sannhet.
Kjærlighetens evangelium.
Når vi så vet dette og mennesker kun er interessert i høre om den grenseløse nåden hvis de selv har nytte av det,
så er det betimelig å spørre seg om vi faktisk er villige til å ta nåden på alvor.
For kanskje burde det være "smutthull i nåden" vi burde være på vakt overfor, slik at vi ikke bedømmer Guds kjærlighet til alle mennesker ut fra våre egne følelser i en sak.
Vi kan lese i Rom. 5, 6 - 10 :
" For mens vi ennu var skrøpelige,
Men det kan like gjerne gjelde i den kristne verden.
Mennesker prøver bevisst å finne smutthull i Skriftens bokstaver,
for å kunne forsvare å gjøre det ene eller andre.
Jeg hadde Jehovas vitner innom for en tid tilbake.
Vi kom inn på skillsmisse.
Jeg fortalte at jeg var skilt og gift igjen.
Hun fortalte om broren sin, som skilte seg fra sin kone.
På spørsmål om hvorfor, kunne jeg blant annet nevne utroskap.
Da nikket de begge og sa, at det var jo avtalebrudd,
og viste til Skriften. Jeg hadde en annen agenda med utsagnet.
Hennes bror kunne nemlig ikke vise til det samme.
Men kona var voldelig og gal i ordets rette forstand,
og derfor hadde de nærmeste stor forståelse for valget hans.
Men han slet fortsatt med dette i tankene,
og andre fordømte valget hans.
Dermed var premissene satt for å servere et par bilder i GT.
Jeg tok for meg forordningen om påskelammet ( 2. Mos. 12 )
og den store soningsdagen ( 3. Mos. 16 ).
Kort oppsummert:
Den som er skjult bak den blodstrøkne døra
er skjult for Herrens vrede,
og, på den ene dagen midt i året
gjorde ypperstepresten soning
for alles synder for hele det året.
De lyttet, fordi de gjerne ville finne et "smutthull i loven" for sin bror.
For dem ble dette kanskje bare et nyttig "smutthull".
De var kanskje ikke mottagelig for noe mer. Jeg vet ikke.
Men det jeg forkynte for dem her,
det var ikke "smutthull i loven".
Det var evangeliets absolutte og udiskutable sannhet.
Kjærlighetens evangelium.
Når vi så vet dette og mennesker kun er interessert i høre om den grenseløse nåden hvis de selv har nytte av det,
så er det betimelig å spørre seg om vi faktisk er villige til å ta nåden på alvor.
For kanskje burde det være "smutthull i nåden" vi burde være på vakt overfor, slik at vi ikke bedømmer Guds kjærlighet til alle mennesker ut fra våre egne følelser i en sak.
Vi kan lese i Rom. 5, 6 - 10 :
" For mens vi ennu var skrøpelige,
døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.
For neppe vil nogen gå i døden for en rettferdig
- for en som er god, kunde kanskje nogen ta sig på å dø -
men Gud viser sin kjærlighet mot oss derved
at Kristus døde for oss mens vi ennu var syndere.
Så meget mere skal vi da,
efterat vi nu er rettferdiggjort ved hans blod,
ved ham bli frelst fra vreden.
For så sant vi blev forlikt med Gud
ved hans Sønns død da vi var fiender,
så skal vi så meget mere bli frelst ved hans liv
efterat vi er blitt forlikt; "
Og jeg vil anbefale å lese Dag Arnesons bibelundervisning
om den spedalskes renselse. Historien står i 3. Mos. 14 - ,
og det begynner slik :
" Og Herren talte til Moses og sa:
Og jeg vil anbefale å lese Dag Arnesons bibelundervisning
om den spedalskes renselse. Historien står i 3. Mos. 14 - ,
og det begynner slik :
" Og Herren talte til Moses og sa:
Dette er loven om den spedalske, når han SKAL RENSES:
Han skal føres til presten;
og presten skal gå utenfor leiren,
og når da presten ser på ham
og finner at han ER HELBREDET for sin spedalskhet,
da skal presten befale at det for DEN SOM LAR SEG RENSE,
skal tas to levende rene fugler ........... "
Vi ser utfra de ordene jeg har uthevet,
at de veksler mellom å si at han er helbredet og at han skal renses.
Hvordan kan det ha seg ?
Mannen er helbredet, men han klarer ikke helt å tro det.
Det er for godt til å være sant ....... ?
Da er det prestens oppgave å få ham til
å ta så stor en gave inn over seg.
Å det er fortsatt prestenes oppgave idag,
og få mennesker til å ta inn over seg så stor en nåde,
slik at de slutter å lete etter smutthull i nåden,
for å nære sitt eget kjødelige behov for ofring eller betaling
etter verdens barnelærdom.
For GUDS NÅDE er absolutt.
Lukker du Frelseren inn, så blir han der.
Han er ikke lett å kaste på dør, og det skjer ikke uten kamp.
Men han vil da være tilstede og lese hjertets innerste tanker og behov
ut fra sitt kjærlige vesen.
Men han lar seg ikke lure.
Jeg har lært begrepet "skolmefrelse" av Dag Arneson.
Det beskriver de som egentlig bare er ute etter
en forbedring av sin verdslige posisjon
og det utbytte kristenlivet måtte kunne bringe.
De som bruker kristendommen som en vei til vinning mao.,
og ikke ser behovet for en nærværende Frelser i det daglige.
De vil gjerne bli nyktre og få seg et sted å bo,
men når det er nådd, så er de bare opptatt av
hva de kan bli og mestre i denne verden.
De ser ikke behovet for en frelser i livet sitt lenger.
De har jo nådd sitt mål, ved å reise seg opp fra skolmene.
Men Gud ser til hjertet.
Skader du din bror med det du velger,
så sitter ikke Herren stille i en krok og ser på.
Da vet du det, og det henger på greip.
Det trenger vi ikke å være frelst for å forstå.
Men i nåden finnes ingen smutthull.
Den er vanntett, for at vi alle skal kunne vite at båten bærer.
Du blir ikke veiet og funnet for tung i Guds rike.
Men du blir heller ikke overlatt til deg selv,
så du kan leve et liv til skade for andre,
dersom det er din agenda. Du blir sett i korta.
Men kun av han som er kjærligheten personlig.
Han støter ingen fortvilet synder bort,
men peker trøstende og betryggende
igjen og i igjen på korset
med sine naglemerkede hender.
Vi ser utfra de ordene jeg har uthevet,
at de veksler mellom å si at han er helbredet og at han skal renses.
Hvordan kan det ha seg ?
Mannen er helbredet, men han klarer ikke helt å tro det.
Det er for godt til å være sant ....... ?
Da er det prestens oppgave å få ham til
å ta så stor en gave inn over seg.
Å det er fortsatt prestenes oppgave idag,
og få mennesker til å ta inn over seg så stor en nåde,
slik at de slutter å lete etter smutthull i nåden,
for å nære sitt eget kjødelige behov for ofring eller betaling
etter verdens barnelærdom.
For GUDS NÅDE er absolutt.
Lukker du Frelseren inn, så blir han der.
Han er ikke lett å kaste på dør, og det skjer ikke uten kamp.
Men han vil da være tilstede og lese hjertets innerste tanker og behov
ut fra sitt kjærlige vesen.
Men han lar seg ikke lure.
Jeg har lært begrepet "skolmefrelse" av Dag Arneson.
Det beskriver de som egentlig bare er ute etter
en forbedring av sin verdslige posisjon
og det utbytte kristenlivet måtte kunne bringe.
De som bruker kristendommen som en vei til vinning mao.,
og ikke ser behovet for en nærværende Frelser i det daglige.
De vil gjerne bli nyktre og få seg et sted å bo,
men når det er nådd, så er de bare opptatt av
hva de kan bli og mestre i denne verden.
De ser ikke behovet for en frelser i livet sitt lenger.
De har jo nådd sitt mål, ved å reise seg opp fra skolmene.
Men Gud ser til hjertet.
Skader du din bror med det du velger,
så sitter ikke Herren stille i en krok og ser på.
Da vet du det, og det henger på greip.
Det trenger vi ikke å være frelst for å forstå.
Men i nåden finnes ingen smutthull.
Den er vanntett, for at vi alle skal kunne vite at båten bærer.
Du blir ikke veiet og funnet for tung i Guds rike.
Men du blir heller ikke overlatt til deg selv,
så du kan leve et liv til skade for andre,
dersom det er din agenda. Du blir sett i korta.
Men kun av han som er kjærligheten personlig.
Han støter ingen fortvilet synder bort,
men peker trøstende og betryggende
igjen og i igjen på korset
med sine naglemerkede hender.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar