KONVERTITTER . **

av Gro Heidi Bjørgan ( 12.1.2016 )

Jeg ser på nyhetene at flere etniske nordmenn 

konverterer til Islam.

Jeg bet meg merke i en kvinne,

som ble opplyst å komme

fra en streng kristelig/religiøs forsamling,

som nå hadde konvertert til Islam. 

Tja, - hvorfor ikke? tenker jeg.

Hvilken forskjell er det egentlig å snakke om her?

Strenge moralske prinsipper og hierarkier,

som krever istedet for å gi, 

er det vi finner i begge leire.

For er de ikke ofte til forveksling like.

Hvis frelse - og BEVARELSE - var å få ved loven,

ja, da har jo Kristus ingen hovedrolle lenger.

Da er han plassert på sidelinjen, som en marginal figur,

enten han kalles Guds sønn eller profet.

-

Jeg tror en del mennesker bare kjenner Herren i teorien.

De har ikke møtt frelseren personlig,

fordi forkynnelsen har holdt dem på avstand

for ikke å føle på fordømmelse.

Job var var en gudfryktig mann,

men han kjente ikke Guds frelse.

Derfor er det den reisen det fortelles om i Jobs bok.

Han oppsummerer i siste kapittel ved å si i vers 1 - 6:

"Da svarte Job Herren og sa: 

Jeg vet at du kan alt, 

og at ingen tanke er umulig å utføre for dig. 

Hvem er den som vil formørke ditt råd i uforstand? 

Derfor må jeg si:

Jeg har talt om det jeg ikke forstod,

om det som var mig for underlig,

og som jeg ikke skjønte. 

Men hør nu, så vil jeg tale!

Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig. 

Bare hvad ryktet meldte, hadde jeg hørt om dig;

men nu har mitt øie sett dig. 

Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske."

. . bare hva rykte meldte . . men nu har mitt øye sett deg.

Så alt for mange mennesker blir fortalt hvordan de skal tro,

hvordan de skal leve, hvordan de skal tilbe osv.

for derav å høste fordeler eller/og unngå straff i sitt liv.

Og fordi mennesker er mennesker, solgt under synden,

så vil de aldri kunne føle seg trygge på 

å ikke bli forkastet av Gud,

dersom de går under slik forkynnelse.

"Hvor fagre deres føtter er som forkynner fred,

som bærer godt budskap!

Men ikke alle var lydige mot evangeliet. 

For Esaias sier:

Herre! hvem trodde vel det han hørte av oss?

Så kommer da troen av forkynnelsen,

og forkynnelsen ved Kristi ord; "

( Rom. 10, 15 - 17 )

Derfor er det av vital betydning,

at vår forkynnelse fører mennesker til Kristus

uten at de føler behov for

mer eller mindre å skjule seg for Gud.

For det var nemlig en forkynnelse

for nettopp å oppnå det Satan brukte i hagen.

Mennesket falt for løgnen,

og skjulte seg så for Gud og hverandre.

Men allerede da hadde Gud forsonet

verden med seg selv i Kristus - i tanken. 

" Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader,

han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse

i himmelen i Kristus, 

likesom han utvalgte oss i ham 

før verdens grunnvoll blev lagt, 

forat vi skulde være hellige og ulastelige for hans åsyn, 

idet han i kjærlighet forut bestemte oss til 

å få barnekår hos sig 

ved Jesus Kristus efter sin viljes frie råd, " ( Ef. 1, 4 )

" og dette er det evige liv at de kjenner dig,

den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, 

Jesus Kristus. "

( Joh. 17, 3 )

Bare når mennesket tør å stå for Herren som det er,

uten å skjule de sider av seg,

som det selv kanskje både misliker og fornekter,

bare da blir et menneske virkelig fri.

Men det forutsetter,

at forkynnelsen de har fått er

uforbeholden "nåde + ingenting". 

Kun da vil et mennske tør å slippe 

Herren helt inn i sitt innerset 

uten å forsvare eller bortforklare med annet enn:

Takk Gud, at du er meg synder nådig.

"Og tolderen stod langt borte

og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen,

men slo sig for sitt bryst og sa:

Gud! vær mig synder nådig! 

Jeg sier eder:

Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus 

fremfor den andre;"

( Luk. 18, 13 - 14 )