LIVSKRAFT . *

av Gro Heidi Bjørgan - mars 2001.

Som vinden bøyer treets grener imot jord

har Herren bøyet deres sjel, som tror.

Og dommerkappen har han lagt til side,

så ikke fler skal lide.

Det går en himmelsk vind langs tørrlagt grunn,

og Herrens nærvær finnes hvert sekund.

I ørkenstormen sprer han livets vann

på ublid sand.

Her finnes intet liv og ingen grøde,

men Herren selv vil karrig jordsmonn nøde,

slik at i tidens fylde her vil gro.

Det er min tro.

I dypets mørke renner kildens vell

og leter opp de frø han sådde selv.

Og spirekraften hentes skal i ham,

Guds offerlam.

Tålmodig rekker Herren ut sin hånd,

og trenger gjennom tørken ved sin Ånd,

så lyset finner veien ned og fanger opp

den spede knopp.

Og når det spirer opp av ørkensand,

det livet som sårt trenger til hans vann,

da åpner han sin himmels nådesluse

og lar sitt sildigregn få bruse.

Da slipper lys og næring like inn

til alle dem, som nedbøyet i sinn

i ørkenen tok sjansen som ble budt,

- til slutt.