MAT . **

Gro Heidi Bjørgan - 26.2.2015. 

Jeg har sett litt på historien om Jesus som metter de 5000, 
og dette er mine tanker i den forbindelse.

Johannes 6, 4 - 13 :

4 - 6 :

"  Og påsken, jødenes høitid, var nær.

   Da nu Jesus løftet sine øine 

   og så at meget folk kom til ham, 

   sa han til Filip: 

   Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?

    Men dette sa han for å prøve ham; 

   for han visste selv hvad han vilde gjøre. "

Jeg vil tro, at både Filip og de andre ble bekymret,
når de så folkemengden.

Så de foretar en rask "brain storm" seg i mellom,

for å komme opp med et godt forslag.

Hva spør egentlig Jesus om her?
Han vet jo hva han har tenkt å gjøre.

Så hva slags prøve er det snakk om?

7 - 9 :

"  Filip svarte ham: 

   Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem 

   så hver av dem kan få et lite stykke.

   En av hans disipler, 

   Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:

   Her er en liten gutt 

   som har fem byggbrød og to småfisker; 

   men hvad er det til så mange? "

Mennesker leter i de erfaringene de har,

og det gjør da naturlig nok også disiplene.

Så legger de fram det de har å tilby i situasjonen.

Fem byggbrød og to fisker. 

Det føltes nok ganske håpløst. 

Men nå tar Jesus over.

Filip lærer en lekse her sammen med de andre.

Og de skal nå få se hvordan Herren løser dette.

10 :

"  Jesus sa: 

   La folket sette sig ned! 

   Det var meget gress på stedet, 

   og mennene satte sig da ned, 

   omkring fem tusen i tallet. "

Disiplene organiserer på Jesu befaling.

Nå er det ikke lengere noen diskusjon 

eller leting etter gode løsninger.
Nå har Jesus tatt føringen.

Jesus hadde en agenda. En plan.

Og, fordi de kjenner Herren,

så følger de hans anvisning.

Ikke blindt, men fordi de har erfart,

at han har svaret og løsningen.

For Herrens ord faller ikke tomt til jorden

Som det står i Joh. 15, 5:

"  Jeg er vintreet, I er grenene; 

   den som blir i mig, og jeg i ham, 

   han bærer megen frukt; 

   for uten mig kan I intet gjøre."

Uten Ham kan vi ingenting gjøre.

Men i Ham bærer vi frukt.

Det er ikke et krav.

Det er et løfte!

11 - 13 :

"  Da tok Jesus brødene og takket, 

   og delte dem ut til dem som satt der, 

   likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.

   Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: 

   Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, 

   forat ikke noget skal spilles!

   Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver 

   med stykker av de fem byggbrød, 

   som var blitt tilovers efter dem som hadde ett."

Tolv kurver til overs!

Der Herren gis rom, der tar han kommandoen.

Og der Jesus er, der vil ingen gå sultne bort.

"  Jeg fant dine ord, og jeg åt dem, 

   og dine ord var til fryd for mig 

   og til glede for mitt hjerte; 

   for jeg er kalt med ditt navn, 

   Herre, hærskarenes Gud! " Jer. 15, 16

Mange har erfaringer med å komme ut fra et møte

med dårlig samvittighet og en følelse av motløshet.

Men sånn er det ikke ment å være.

" Se, jeg forkynner dere en stor glede . . ."

Likevel er det skremmende mange

som sitter igjen med en følelse av

å ikke strekke til. Ikke være god nok!

Men den følelsen er ikke undertegnet av Herren.

Den får de som virker den ta ansvar for selv.

-

Jeg tror det er lett å se på seg selv,

for så å sammenligne seg med andre.

Mye og mangt ser imponerende ut,

men etterlater seg i beste fall tomhet.

Men fra Jesu bord skal vi ikke gå sultne.

Der skal det være nok av mat og drikke

for alle som søker Ham.

Og som disiplene gjorde det her,

er det lett å se på hverandre

og tenke: Hva kan vi bidra med?

Men det står skrevet:

"  Den som tror på mig, 

   av hans liv skal det, som Skriften har sagt, 

   rinne strømmer av levende vann. "

Så vet vi det!