Gro Heidi Bjørgan - 8.9.2011
På lærerskolen måtte vi pugge nynorsk gramatikk.
Det var ikke lov til å bruke hjelpemidler på eksamen.
I nynorsk finns det en del unntak
fra generelle bøyningsregler, og de måtte pugges.
De falt ikke oss bokmålbrukere naturlig.
Ofte får jeg inntrykk av at mange kristne
lever livene sine etter samme oppskrift.
De vil så gjerne være ulastelige
i både egne og andres øyne,
og de kreerer derfor sine egne unntak fra "reglene".
Ta skillsmisse og gjengifte.
Det var lenge et vanskelig tema.
Siden jeg selv både er skilt og gjengift,
er det et nærliggende eksempel for meg.
Jeg har hørt mange unntak gjennom årene,
og jeg lette selv også
etter et smutthull i "loven",
etter et smutthull i "loven",
den gangen for 24 år siden.
Jeg hadde grunner gode nok for verden,
men hva med Gud?
Kunne jeg finne fred med ham i ettertid,
eller ville det prege mitt forhold til ham
for resten av livet?
for resten av livet?
Jeg gransket skriftene og ropte i min nød til ham.
Svaret var befriende og trøstende.
Han viste meg historien om påskelammet.
Jeg leste i 2.Mos. 12, 21-23 følgende:
" Da kalte Moses alle Israels eldste til seg
og sa til dem:
Gå og hent småfe for deres familier
og slakt påskelammet!
Og dere skal ta et knippe isop
og dyppe i blodet som er i skålen,
og stryke det på det øverste dørtre
og på begge dørstolpene noe av blodet i skålen,
og ingen skal gå ut av sin husdør
før om morgenen.
For Herren skal gå gjennom landet
for å slå egypterne,
og når han ser blodet
på det øverste dørtre
og på begge dørstolpene,
skal han gå døren forbi
og ikke la ødeleggeren
få komme inn i deres hus og slå dere."
Bak døren satt de nok
skjelvende og redde mange.
Men så lenge de befant seg
bak den blodbestenkte døren, ble de spart.
Det var altså ikke deres liv det kom an på,
men lammets offer.
" Jeg vet om dine gjerninger;
Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør,
og ingen kan lukke den til;
For du har liten styrke,
og har dog tatt vare på mitt ord
og ikke fornektet mitt navn."
( Åp. 3, 8 )
( Åp. 3, 8 )
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar