EUREKA - Jeg har det ! **

Av Gro Heidi Bjørgen - mars, 2009.

“For hvem gir vel deg fortrinn?
Og hva har du, som du ikke har fått?
Men om du har fått noe, hvorfor roser du deg da
som om du ikke hadde fått det?” ( 1. Kor. 4, 7 )

Paulus refser her menigheten i Korint
fordi de valgte seg lærere etter eget forgodtbefinnende.

Paulus skriver:

“For det er av Kloes folk blitt meg fortalt om dere,

mine brødre, at det er tretter iblant dere.
Jeg mener dette at enhver av dere sier:
Jeg holder meg til Paulus
jeg til Apollos;
jeg til Kefas;
jeg til Kristus.
Er Kristus blitt delt?
Var det Paulus som ble korsfestet for dere,
eller var det til Paulus navn dere ble døpt?"

( 1. Kor. 4, 11 - 13 )

Jeg var en gang på et møte i en liten menighet.
De hadde besøk av en ivrig herlighetsteolog,
som begeistret fortalte om store helbredelsesunder

han hadde hørt om.

Siden jeg selv har vært kraftig plaget av migrene

i mange år, og inderlig ønsket og bedt

om helbredelse for denne plagen,

spurte jeg hva han mente om de,

som vitterlig ikke ble helbredet?

Han så fornærmet på meg, og sa i en nedlatende tone:
“Så prøv et annet møte, da vel!”

Oppriktig talt, jeg sier som Paulus: 

“Er Kristus blitt delt?”

MENIGHETEN - RIK PÅ ALT.

Paulus sier til menigheten tidligere i samme kapittel.
“Jeg takker alltid Gud for dere, for den Guds nåde

som er dere gitt i Kristus Jesus,

at dere i ham er gjort rike på alt,

på all lære og all kunnskap,

likesom Kristi vitnesbyrd er blitt rotfestet i dere,

så at det ikke fattes dere på noen nådegave,

mens dere venter på

vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse,

han som også skal styrke dere inntil enden.”

( 1. Kor. 4 - 8 )

Dere er gjort rike på alt.

Her snakker han til menigheten.

Det stadfestes også når han i 12. kapittel

omtaler nådegavene.Paulus skriver:

“og Gud satte i menigheten
først noen til apostler,
for det annet profeter,
for det tredje lærere,
så kraftige gjerninger,
så nådegaver til å helbrede,
til å hjelpe,
til å styre,
forskjellige slags tunger.

Er vel alle apostler?
Er vel alle profeter?
Er vel alle lærere?
Gjør vel alle kraftige gjerninger?
Har vel alle nådegaver til å helbrede?
Kan vel alle tyde dem?” ( 1. Kor. 12, 28 - 30 )

Vi fyller ulike oppgaver i menigheten,

som er Kristi legeme. Derfor er vi

gjensidig avhengige av hverandre.

Vi er avhengige av at vi alle etterstreber,

hver enkelt av oss, å fylle den plassen

vi er tiltenkt av Gud.Du må gjerne ønske deg

en spesiell tjeneste eller nådegave,

men det er slett ikke sikkert

at du er tiltenkt den plassen.

NATURLIGE FORUTSETNINGER - OGSÅ FRA GUD.
Vi er alle forskjellig utrustet.
Naturlig nok, siden vi skal fylle

ulike plasser i fellesskapet,
eller rettere sagt Jesus legme, som er menigheten.

Noe krever mot og handlekraft,annet tålmodighet og utholdenhet.
Noe er lagt til rette allerede fra fødselen av.
"Sangevangelisten" må, naturlig nok, kunne synge.

“Det er forskjell på nådegaver,
men Ånden er den samme;
og det er forskjell på tjenester,
men Gud er den samme, som virker alt i alle.”
( 1. Kor. 12, 4 - 5 )

Alle ting har samme kilde.
Det menneskene beundrer hos hverandre

er alt sammen av Gud.

“Og du skal tale til alle kunstforstandige menn,

alle som jeg har fylt med kunstnerånd;

og de skal gjøre de klær som Aron skal bære,

for at han kan helliges til å tjene meg som prest.“

( 2. Mos. 28, 3 )

Når Columbus oppdaget Amerika

og Edison oppfant lyspæren,

hadde begge forutsetninger

for å kunne gjøre nettopp det.

Det samme gjelder selvfølgelig i menigheten.

Derfor er det ingen grunn til for noen av oss

verken å bli oppblåste eller å føle oss mindreverdige

i forhold til andre. Vi er alle satt til å tjene hverandre.

DEN ÅNDELIGE GUDSTJENESTE.

Frelste mennesker, hvilken plass de enn fyller

i menigheten, kommer aldri opp med nye tanker.

Vi kommer ikke engang opp med egne tanker.

Vi er bare redskaper og talerør

for Kristi Ånds virksomhet iblant oss.

Predikeren sier:

“Det som har vært, er det som skal bli,

og det som har hendt, er det som skal hende,

og det er intet nytt under solen.” ( Pred. 1, 9 )

Det som oppleves som en ny åpenbaring for deg,

har utallige andre opp gjennom historien

opplevd på samme måte.

Men det gjør ikke din åpenbaring

mindre verdifull eller viktig.

Hver eneste åpenbaring er

en hilsen fra Guds Ånd til oss.

Samme hvilke tjenester eller nådegaver

vi blir tildelt av Gud, så er de gitt

for at vi skal tjene hverandre med dem.

Alt er uttenkt og inspirert av den samme Ånd,

og med tjenesten følger også det mål av tro og kraft

som vi trenger for å kunne fylle vår plass.

Når vi så følger vårt kall, blir våre liv til velsignelse

både for oss selv og andre.

“Jeg formaner dere altså, brødre,

ved Guds miskunn at dere fremstiller deres legemer

som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer -

dette er deres åndelige gudstjeneste -”

( Rom. 12, 1 )

Da jeg sa ja til frelseren

stilte jeg meg fram til bruk for Gud etter hans ønske.

Jeg ble helliget av Herren,

og fikk Guds Ånd som pant på

at jeg nå var del av hans arbeidsstokk / hær.

Det står at det var hans godhet og trofasthet

som drev meg til omvendelse.

“Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg,

og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg;

jeg satte deg til en profet for folkene.”

( Jer. 1, 5 )

Derfor har vi vår ros i Herren.

Ikke bare for den fullkomne frelsen,

men også for alt vi er og har i himmelen og på jorden.

“Det finnes ikke en som er forstandig;

det finnes ikke en som søker Gud.”

( Rom. 3, 11 )

“Så sier Herren:

Den vise rose seg ikke av sin visdom,

og den sterke rose seg ikke av sin styrke,

den rike rose seg ikke av sin rikdom.

Men den som vil rose seg, han rose seg av

at han er forstandig og kjenner meg, at jeg er Herren,

som gjør miskunnhet, rett og rettferdighet på jorden;

for i det har jeg velbehag, sier Herren.”

( Jer. 9, 23 - 24 )

Det eneste vi kan tillate oss å rose oss av,

er at vi kjenner ham.

Og egentlig er heller ikke det vår ros,

siden troen også er en gave fra Herren.

“Be derfor høstens Herre 

at han vil drive arbeidereut til sin høst!” 

( Matt. 9, 28 )

“Men dersom dere drives av Ånden,

da er dere ikke under loven.” 

( Gal. 5, 18 )

DRIVKREFTER.

Dessverre er det ikke bare

Guds Ånds krefter som er i sving.

Verdens barnelærdom eller grunnkreftene i verden

er også stadig i sving. Det er lett å spore av.

“Derfor må vi så meget mer gi akt på

det vi har hørt, for at vi ikke skal drive bort derfra.”
( Hebr. 2, 1 )

Det ikke uten grunn at Bibelen omtaler eldste

i menighetene. Ting tar tid.

Vi ser og erfarer stykkevis og delt.
Vi er alle elever i Guds skole.

“Om dette har vi meget å si,

som også er vanskelig å utlegge,
ettersom dere er blitt trege til å høre.

For skjønt dere etter tiden burde være lærere,
trenger dere atter til at en lærer dere
hva som er de første grunner i Guds ord,
og dere er blitt sådanne som trenger til melk,

ikke fast føde.

For hver den som får melk,

er ukyndig i rettferds ord, for han er jo et barn;

men fast føde er for voksne, for dem

som ved bruken har sine sanser oppøvd

til å skille mellom godt og ondt.”

( Hebr. 5, 12 - 14 )

Nyfrelste mennesker opplever ofte den første tiden

som hvetebrødsdager. De er barn,

og får omsorg og tilsyn som det.

Men etter hvert vokser de opp til å bli voksne kristne.

De får større ansvar både for eget gudsliv

og andres ve og vel i åndelig sammenheng.

Det å skille ut vranglære er en av de oppgaver

som påhviler en åndelig voksen kristen.

Det har altså med fartstid, læretid,

sammen med den hellige Ånd å gjøre.

Ting tar tid.

“Og det er han som ga oss
noen til apostler,
noen til profeter,
noen til evangelister,
noen til hyrder og lærere,

for at de hellige kunne bli
fullkommengjort til tjenestegjerning,

til Kristi legemes oppbyggelse,

inntil vi alle når fram til

enhet i tro på Guds sønn og i kjennskap til ham,

til manns modenhet, 

til aldersmålet for Kristi fylde,

for at vi ikke lenger skal være umyndigeog la oss kaste og drive om

av et hvert lærdoms vær
ved menneskenes spill,

ved kløkt i villfarelsens kunster,”
( Ef. 4, 11 - 14 )

Så er det altså Ånden som peker og dytter

og oppmuntrer og formaner og varsler

og underviser oss som er frelst.

“men, som skrevet er:

Hva øyet ikke så og øret ikke hørte,

og hva ikke oppkom i noe menneskes hjerte,

hva Gud har beredt for dem som elsker ham.

Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd.

For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud.”

( 1. Kor. 2, 9 - 10 )

SKATT I LEIRKAR.

Det er ikke dårlig å bli vist den ære

og betrodd den oppgaven det er

å huse og gå den hellige Ånd til hånde.

Det gjør vi alle, hver på vår plass, vi som er frelst.

“Men vi har denne skatt i leirkar,

for at den rike kraft skal være av Gud og ikke av oss,”

( 2. Kor. 4, 7 )

De åpenbaringer Gud gir oss

er det ingen andre forunt å se inn i.

De kunne ikke finnes av Edison i hans eksperimenter

eller av Columbus, hvor langt han enn dro.

De er for oss, og for oss alene.

“Men salige er deres øyne fordi de ser

og deres ører fordi de hører.” ( Matt. 13, 16 )

Vi kan derfor konkludere med Åp. 2, 9:

“Jeg vet om din trengsel og din fattigdom - men du er rik...”

SALIGE VISSHET!! Amen.