Tekst av Gro Heidi Bjørgan - 2001
Melodi: "Danny Boy."
All nådes Gud, så ofte går min tanke
mot himlens land, min lengsels dype trøst.
På jorden fattes både lys og varme.
Mitt enkle liv til sist vil gå mot høst.
-
Da løftes blikket mot min Herres hage.
Mitt hjemland der, i skyen, rikt og stort.
Da ser jeg ham, min frelser og min gave,
som iler mot meg fra den åpne port.
All nådes Gud, hver tåre du lot falle
for hver en sjel, som vendte om og gikk.
Den smerte du av mennesket må tåle.
Din skapning, Gud, som all din omsorg fikk.
-
Men veien går for alle de du kjenner
mot Paradis og til din frelsesfavn.
Da er jeg der blant alle mine venner.
Glemt er alt slit, og borte er hvert savn.
All nådes Gud, når dagen får sin ende
og livets lys vil slukne for min sti,
da skal du selv, som håpets stjerne tenne
mitt siste lys, før natten er forbi.
-
Og i fra jordens trøstesløse mørke
i Ånden ser jeg ham som for meg led.
Han er mitt hjem, mitt hvilested, det siste.
All nådes Gud, da får mitt hjerte fred.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar