I SØRHELLINGA . **

av Gro Heidi Bjørgan - 2009.

I sørhellinga vokser det meste.

På min tomt var mulighetene langt færre,

siden den var fuktig og skyggefull da vi kjøpte den.

Noen forbedringer har det blitt over tid,

men noen sørhelling er det definitivt ikke blitt.

Skriften sammenligner ofte mennesker med jordstykker.

Jesu lignelse i Matteus 13 kapittel,

om de fire typene med såjord, er kjent for de fleste.

Jesus forklarer i v.23:

"Men den som ble sådd i den gode jord,

det er den som hører ordet og forstår det;

han bærer frukt, og en gir hundre fold,

en seksti fold, en tretti fold."

For at ordet som såes skal ha grobunn,

må Gud gjøre visse forberedelser.

Vi leser Åp.3, 17 - 18:

"Fordi du sier:

Jeg er rik og har overflod og fattes intet,

og du vet ikke at du er ussel og ynkelig

og fattig og blind og naken;

så råder jeg deg til at du kjøper av meg gull,

glødet i ild, så du kan bli rik,

og hvite klær, forat du kan kle deg i dem

og din nakenhets skam ikke skal bli åpenbaret,

og øyensalve til å salve dine øyne med,

forat du kan se!"

Realitetsorientering må til.

Jødene møtte sin realitetsorientering i Loven.

Det umenneskelige kravet.

Men når jorda er preparet, kan det såes.

Da er forholdene lagt til rette for å ta imot ordet.

"Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst."

( 1.Kor. 3, 6 )

Så lukker vi opp "hageporten" vår,

og slipper Herren inn. Han er vingårdsmannen,

og hagen er nå overgitt i hans varetekt.

La oss se på en lignelse. Den står i Luk. 13, 6 - 9:

"Men han sa denne lignelse:

En mann hadde et fikentre,

som var plantet i hans vingård,

og han kom og lette etter frukt på det, og fant ingen.

Da sa han til vingårdsmannen:

Se, i tre år har jeg nå kommet

og lett etter frukt på dette fikentreet

og har ikke funnet noen: Hugg det ned!

Hvorfor skal det også oppta jorden til ingen nytte?

Men han svarte ham:

Herre! La det ennå stå dette år,

til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på,

om det kanskje kunne bære til neste år!

Hvis ikke, da kan du hugge det ned."

Nå er dette en lignelse om Israel,

men den forteller oss mye om vingårdsmannen.

Han steller med omsorg og kunnskap

den hagen han er satt ti å forvalte.

Han går i forbønn for det svake og dårlige.

Han har hjerte for hvert enkelt tre.

Når du slipper denne vingårdsmannen inn,

kan du være trygg på at han alltid vet

hvordan han skal stelle "hage - deg".

Nå er det ofte mange som vil påta seg

oppgaven som vingårdsmann i din hage.

Vi leser  2.Mos. 20, 25  :

"Men dersom du vil gjøre meg et alter av sten,

da ska du ikke bygge det av huggen sten;

for bruker du ditt huggjern på stenene,

da vanhelliger du dem."

Det er fristende å bruke et adri så lite huggjern

på andre, for å forme dem i "vårt bilde", så å si.

Men det er ikke meningen.

Vi er skapt i Guds bilde, og kan selv konstatere

at Gud foretrekker det unike.

Han sier til  Jeremias i 1. kap, v.5  :

"Før jeg dannet deg i mors liv kjente jeg deg,

og før du kom ut av mors skjød helliget jeg deg;

jeg satte deg til en profet for folkene."

Og om vingårdsmannen skriver  Hebr. 4,15 - 16  :

"For vi har ikke en yppersteprest

som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter,

men en sådan som har blitt prøvd i alt

i likhet med oss, dog uten synd."

Skal folk så bare gjøre som de vil?

Nei. De skal gjøre som Gud vil.

Men han har sin egen stemme og agenda,

og det finnes ingen annen mellommann

mellom ham og deg foruten vingårdsmannen,

Jesus Kristus.

Vi leser  Joh. 21, 21 -22  :

"Da nå Peter ser denne, sier han til Jesus:

Herre! Hvorledes skal det så gå denne?

Jesus sier ti ham:

Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer,

hva kommer det deg ved? Følg du meg!"

Husk Jesu ord i Matteusevangeliets siste vers:

"...Og se, jeg er med dere alle dager

innti verdens ende."

Finnes det unntak?

Ja, om din ferd skader, i første rekke andre,

men også deg selv. Husk Kardemommeloven.

Den kunne vært undertegnet av Gud selv.

Vranglære er forøvrig en utbredt kampsport,

derfor er det helt nødvendig å bruke hodet.