HJEMME . *

av Gro Heidi Bjørgan.

Naboene mine er fra Ungarn.

Hver sommer drar de dit på besøk.

Kona i huset gleder seg alltid veldig.

Hun lengter hjem.

"Hjemme," sier hun, og ler tilfreds.

Hjemme. Brorparten av oss assosierer det

med avslapning og hvile. Der har vi tingene våre.

Der kan vi være oss selv.

Men ikke alle har vokst opp i, eller lever i, et hjem,

som svarer til denne beskrivelsen.

Tenk om du alltid måtte kjempe med deg selv

for å være bedre enn du er. Anderledes enn du er.

Om du alltid trodde at du kom til kort.

Mange kristne lever livene sine slik,

både i menigheten og hjemme.

Tenk om du var den som gråt deg i søvn hver kveld,

fordi noen påsto at Gud ikke tar imot sånne som deg.

Min Gud er ikke sånn. Det er ikke bare noe jeg antar.

Det er noe jeg vet. Hva gjør meg så sikker?

Jeg har våget å være ærlig overfor meg selv,

og dermed også overfor Gud.

"Det er lett for deg å si," tenker vel noen.

Nei, virkelig ikke! Jeg er både skilt og gjengift.

Det er fortsatt utenkelig i mange kristne kretser.

Jeg kunne kanskje løst det ved å skille meg

for annen gang, og så be om tilgivelse.

Så ville jeg kunne regne meg som ren for Gud

fram til jeg eventuelt giftet meg en tredje gang o.s.v. ,

og krysse fingrene for at jeg var singel og tilgitt

når jeg gikk i graven. Jeg håper det høres

like dumt ut for deg som for meg.

Jeg er så sikker i min sak at jeg tillater meg

å spøke med det, Men noen blir redde,

og andre forarget, over en slik påstand.

Atter andre blir sjalu. Når de har kjempet og forsaket

for sin image, skal sannelig ingen frarøve dem

stjernen de mener å fortjene i kronen.

Paulus sier mange ting i Skriften,

og det ene synes å slå det andre i hjel.

Men ord er tross alt bare bokstaver i rekke.

"....for bokstaven slår ihjel,

men Ånden gjør levende...." ( 2. Kor. 3, 6 )

Paulus egne ord. Derfor er det på ofte klarere

å se på bilder i fra GT. Paulus viser også ofte til dem,

for å forklare ting han sier. GT vitner om lovens krav

og offerets innfrielse av kravet.

Israelittene levde sine liv som på en teaterscene,

og med presteskapet i hovedrollene.

Budskapet var enkelt, men voldsomt radikalt.

"For med et offer

har han for alltid gjort dem fullkomne

som helliges." ( Hebr. 10, 14 )

Hvem er fullkomne? De som helliges.Men hvem helliges, og hvordan?

Å helliggjøre seg selv er umulig.

Det blir som å løfte seg selv etter håret.

I begynnelsen av Hebr. 10, i v.1 leser vi:

"For da loven bare har en skygge

av de kommende goder, men ikke selve tingene,

så kan den aldri ved de offer som de hvert år

alltid på ny bærer fram, gjøre dem fullkomne

som kommer fram med dem."

Ett offer godtas av Gud. Ett offer tilfredsstiller ham.

Vi kan ta ham på ordet eller la det være,

men det blir ikke mindre sant av den grunn.

Bibelen vitner fra perm til perm om et fullbrakt verk,

bragt fram av et fullkomment offer.

Et offer som oppfylte alle de kriterier Gud

måtte legge til grunn. Alt oppfylt i den ene,

Jesus Kristus.

Derfor, og bare derfor,

kan jeg spøke om min sivilstand.

For vi vet, både Gud og jeg,

at hadde det ikke vært for Jesu liv og offer,

så hadde ikke jeg hatt en sjanse i havet

til å komme inn i himmelen,

og det, det gjelder faktisk for deg også.