av Gro Heidi Bjørgan - 2003.
Dette diktet ble laget til mitt første barnebarn.
Så lang en vei for sånn ei lita jente.
Så mye nytt og underlig i vente.
Du er velsignelse fra himlen sendt
til oss her nede, som har ventet spent.
I livets morgen rustes du til dag.
En liten kvinne under Guds behag.
Og der du vandrer, hviler himlen over,
og skjuler deg med mørke mens du sover.
Men veien kjenner ingen andre
enn han, som lovet har å med deg vandre.
For alltid har han lovet være med deg,
og alltid vil hans faderøye se deg.
Han skal selv bære deg i sine hender
og inkludere deg blant alle sine venner.
I med og motgang, trygt i Jesus favn.
Mitt barnebarn, han er din trygge havn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar