AMACING RACE . **

Gro Heidi Bjørgan - sept. 2009.

Eselet har vært i menneskets tjeneste til alle tider.

Så også i TV-programmet "Amacing race", et kappløp

med innlagte oppgaver og hindringer underveis.

På en av etappene skulle parene i konkurransen

få et pakkesel til å gå fra A til B.

Et av lagene var svært uheldig med valg av esel.

Det nektet nemlig å utføre oppdraget.

De dro og dyttet.

De truet og ba.

De ropte og de gråt.

Men eselet sto.

Verken pisk eller gulrot hadde noen virkning.

Parallellene til den religiøse verden slår meg.

A. Vi har de som svinger pisken,

og med trusler om Guds vrede og evig ild

skremmer mennesker til å gå.

GUDSBILDE: GUD ER NÅDELØS!

B. Vi har de som svinger gulroten,

og med store løfter om oppnåelige goder

for alle( som vil/tror nok ),

lurer menneskene til å gå.

GUDSBILDE: GUD ER EN LØGNER!

C. De som både svinger pisken og gulroten.

Underlg nok finner svært mange mennesker seg

i slik behandling.

Paulus skriver om dette i 2.Kor. 11, 19 - 20:

"For dere tåler jo gjerne dårene,

dere som er så kloke;

dere tåler det jo om noen gjør dere til treller,

om noen oppeter dere,

om noen opphøyer seg over dere,
om noen slår dere i ansiktet!"

Og tidliger i samme kapittel skriver han i v. 13 - 15:

"For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere,

som skaper seg om til apostler for Kristus.

Og det er intet under;

for Satan selv skaper seg om til en lysets engel;

derfor er det ikke noe stort om og hans tjenere

skaper seg om til rettferdighets tjenere;

men deres ende skal være etter deres gjerninger."

Forkledde rettferdighetstjenere. Kan de avsløres?

Både pisken og gulroten tuftes på

et grunnprinsipp i menneskenaturen. Egoismen.

Men rettferdighetens tjeneste har en annen drivkraft.

KJÆRLIGHETEN.

La oss stoppe opp ved Paulus litt til.

Han skriver til filippenserne kap. 3, v.7 - 9,

etter å ha ramset opp alle de fortrinn han hadde

da han tilhørte den religiøse makteliten:

"Men det som var meg en vinning,

det har jeg for Kristi skyd aktet for tap;

ja, jeg akter og i sannhet alt for tap,

fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre,

er så meget mere verd,

han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt,

og jeg akter det for skarn,

for at jeg kan vinne Kristus og finnes i ham,

ikke med min rettferdighet, den som er av loven,

men med den som fåes ved troen på Kristus,

rettferdigheten av Gud på grunn av troen."

Paulus hadde møtt en forvandlende kraft i sitt liv.

Kraften var kjærligheten, for Gud er kjærlighet.

Jeg husker programmet "Dette er ditt liv"

der Annie Skau Berntsen,

den kjente Kina - misjonæren, var gjest.

Hun reiste straks hun ble myndig til Kina,

og viet hele sitt liv til arbeid der.

Da hun nå på sine gamle dager blir spurt

om drivkraften bak kallet, svarer hun:

"Det er kjærligheten, 

som Gud har lagt ned i meg til kineserne."

Når vi så underkjenner mekanismene

både i pisken og gulroten,

hvilke mekanismer er det da

som gjelder for kjærligheten?

Jeg liker å ta for meg kjærlighetshistorien

mellom vår egen kronprins og kronprinsesse.

Hun har vokst inn i den oppgaven hun giftet seg til.

Med prinsen fulgte en annen livsstil.

En annen forventning.

Men kjærligheten drev henne. Den valgte for henne.

Livet med ham var ukjent land,

men livet uten ham var uutholdelig land.

Derfor måtte hun velge ham.

"...vet du ikke at Guds godhet

driver deg til omvendelse?" ( Rom. 2, 4 )

En gjensidig kjærlighetshistorie.

Men alt begynte hos Herren.

Vi leser Rom. 5, 6 - 8:

"For mens vi ennå var skrøpelige ,

døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.

For neppe vil noen gå i døden for en rettferdig -

for en som er god , kunne kanskje noen

ta seg på å dø -

men Gud viser sin kjærighet mot oss derved

at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere."

Gud satset alt på et kort. Seg selv.

Han skapte av jorden en skapning av jordens mull,

som Gepetto skapte Piniccio av tre.

Skapt i kjærlighet og av kjærlighet.

Likeså skapte han en vei til forvandling og liv

ved det frelsesverket han lot sette i scene.

Veien gjennom tiden har vært lang og tornefull

både for skaperen og skapningen.

Men det var veien til frihet .

Frihet fra de usynlige trådene

som bandt mennesket til jorden.

Frihet til å velge å bli, som Pinoccio, en ordentlig gutt.

Det var og er kjærligheten

som drev Gud til å ofre sin elskede sønn for oss.

Det var sønnens lengsel etter en levende hustru,

en make som var hans like, som drev ham smertens vei.

Det var møte med den kjærligheten

som drev meg til omvendelse og et ubetinget JA til ham.

Og det er fortsatt den samme kjærligheten

som gjør at jeg, av kjærlighet til ham,

alltid ønsker å være ham villig og lydig

og i tett kontakt til enhver tid.

Her leves livet i rettferdighetens tjeneste.

Ikke for å tekkes verken meg selv eller andre,

men fordi det er min lyst å tekkes ham.

"Og vi har kjent og trodd den kjærlighet

som Gud har til oss.

Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten,

han blir i Gud, og Gud blir i ham.

I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss

at vi har frimodighet på dommens dag;

for likesom han er, så er og vi i denne verden.

Frykt er ikke i kjærligheten,

men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut;

for frykt har straffen i seg;

men den som frykter er ikke blitt

fullkommen i kjærigheten.

Vi elsker fordi han elsket oss først."

( 1.Joh. 4, 16 - 19 )