av Gro Heidi Bjørgan - 5.5.2026.
Vi leser i Joh. 5, 2-4 følgende:
«Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam
som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger;
i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne.
For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet.
Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt,
han blev helbredet, hvad sykdom han så led av»
Det ligger der blant dem en mann,
som er ute av stand til å komme seg oppi dammen på egen hånd.
Han har heller ingen til å hjelpe seg uti.
Han har båret med seg denne sykdommen i 38 år.
Hvor lenge han har ligget der vites ikke.
Likevel ligger han der. Og håper.
Håper på at en redningsmann skal se til hans elendighet
og fatte medynk med hans skrøpelighet.
Han levde under lovens tidshusholdning,
og i den tidshusholningen var sykdom et bilde på synd,
- på det ufullkomne, det, som ikke holder mål.
Derfor synes det sikkert rimelig for de omkringværende,
at bare den som når fram eller opp, premieres med helbredelse.
Likefullt leser vi i Hebr. 10, 4-7 :
«for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder.
Derfor sier han idet han treder inn i verden:
Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for mig;
brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til.
Da sa jeg:
Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om mig
– for å gjøre, Gud, din vilje.»
Og så er han her, Han, som gjør alle ting nye.
Han, som Gud i sin visdom har satt sin lit til.
I dag gjester han den sønderbruttes hus,
der han ligger i sin fortvilelse og avventer sin sjebne.
Jesus ser ham og kjenner hans historie,
hans sorg over sitt liv og hans lengsel etter å føle seg hel.
Da spør Jesus ham :
Vil du bli frisk? Og han svarer ikke umiddelbart ja,.
Han svarer :
Men, Herre, jeg klarer det ikke selv og jeg har ingen som vil hjelpe meg.
Jesus ser og kjenner på hans fortvilelse
og håpløsheten han føler over sin maktesløshet.
Så sier han enkelt i Joh. 5, 8 :
«Stå opp, ta din seng og gå !»
Og så gjør han nettopp det, enkelt og liketil.
Frisk. Helbredet på kropp og sjel.
Overlykkelig, vil jeg tro.
I Rom. 11, 26 står det skrevet:
«og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er:
Fra Sion skal redningsmannen komme,
han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,»
Vi vet, at prestenes tjeneste var i stor grad å forstå ofringer,
og daglig kom det mennesker med offerdyr,
som ble ofret for å forkynne, at blod måtte flyte
og noe eller noen måtte ofre sitt liv i deres sted.
Igjen og igjen gjorde jødene dette,
i allefall de, som hadde vett på å se sin egen utilstrekkelighet
og prøve å bøte på det etter lovens forskrifter.
Men her kommer så Jesus inn i tiden
og løfter sin flamme og sier i Matt. 11, 28 :
«Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære,
og jeg vil gi dere hvile.»
Her var han, som han fortsatt er og alltid har vært,
hos det sønderbrutte hjerte, som roper i sin nød etter en redningsmann.
Så jeg avslutter med ordene
Johannes begynner sitt evangelium med :
«l begynnelsen var Ordet,
og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
Han var i begynnelsen hos Gud.
Alt er blitt til ved ham,
og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til.
I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.
Det fremstod en mann, utsendt fra Gud;
hans navn var Johannes;
han kom til vidnesbyrd, for å vidne om lyset,
forat alle skulde komme til troen ved ham.
Han var ikke lyset, men han skulde vidne om lyset.
Det sanne lys, som oplyser hvert menneske,
var i ferd med å komme til verden.
Han var i verden, og verden er blitt til ved ham,
og verden kjente ham ikke.
Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
Men alle dem som tok imot ham,
dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn;
og de er født ikke av blod,
heller ikke av kjøds vilje,
heller ikke av manns vilje, men av Gud.
Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss,
og vi så hans herlighet –
en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far
– full av nåde og sannhet.» ( v. 1-14 )
Og i Åp.1, 18 leser vi :
« Frykt ikke! jeg er den første og den siste og den levende;
og jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet.
Og jeg har nøklene til døden og til dødsriket.»
AMEN.
