BUDSKAP TIL EN SØKENDE SJEL.

 av Gro Heidi Bjørgan - 15.5.2026 .

Han rakte sin hånd ut og sa :

Se, menneske, dette er meg !

Jeg er den første og den siste, 

og alt står oppe ved mitt ord,

fordi jeg har kallt deg til meg, menneske, 

fra tidenes morgen.

Ingen gav meg noe tilbake og intet krevde jeg.

Jeg ville bare elskes for den jeg er, som du, menneske,

for den du er, og den du er, den er du i meg, sier Herren.

Åpent stillet jeg mitt hjerte fram for min skapnig.

Nakent og bart, for at du skulle kjenne

min innerste tanke og lengsel.

Alt ga jeg deg! Alt sørget jeg for!

I min Sønn, den elskede, skal din håpløshet utfries.

Da først vil du få kjenne kraften i evangeliets ord:

Døden er oppslukt til seier. 

Utslettet er hans dager, som vil rive deg ned.

Hør mitt rop til deg, 

og bøy ditt hjerte til mitt Ord:

Hør! Så skal din sjel leve og mettes, sier Herren.

All den tid som er tilbake 

vil mitt hjerteslag gi gjenlyd i universet,  men dagene er talte. 

Jeg har regnet dem opp hos meg selv.

Så søk meg, mens jeg har min hånd rakt ut over jorden.

Jeg er den levende Gud, 

og jeg er ikke sen med å svare den som søker meg.

Lukk meg inn i ditt hjerte, 

så vil jeg ta bolig hos deg og aldri i evighet forlate deg.

AMEN.

UNDERET VED BETESDA DAM.

 av Gro Heidi Bjørgan - 5.5.2026.

Vi leser i Joh. 5, 2-4 følgende:

«Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam 

som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger; 

i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne.

For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. 

Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, 

han blev helbredet, hvad sykdom han så led av»

Det ligger der blant dem en mann, 

som er ute av stand til å komme seg oppi dammen på egen hånd. 

Han har heller ingen til å hjelpe seg uti. 

Han har båret med seg denne sykdommen i 38 år. 

Hvor lenge han har ligget der vites ikke. 

Likevel ligger han der. Og håper. 

Håper på at en redningsmann skal se til hans elendighet 

og fatte medynk med hans skrøpelighet. 

Han levde under lovens tidshusholdning, 

og i den tidshusholningen var sykdom et bilde på synd, 

- på det ufullkomne, det, som ikke holder mål.

Derfor synes det sikkert rimelig for de omkringværende, 

at bare den som når fram eller opp, premieres med helbredelse. 

Likefullt leser vi i Hebr. 10, 4-7 :

«for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder. 

Derfor sier han idet han treder inn i verden: 

Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for mig; 

brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til.

Da sa jeg: 

Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om mig 

– for å gjøre, Gud, din vilje.»

Og så er han her, Han, som gjør alle ting nye.

Han, som Gud i sin visdom har satt sin lit til.

I dag gjester han den sønderbruttes hus, 

der han ligger i sin fortvilelse og avventer sin sjebne.

Jesus ser ham og kjenner hans historie, 

hans sorg over sitt liv og hans lengsel etter å føle seg hel. 

Da spør Jesus ham : 

Vil du bli frisk? Og han svarer ikke umiddelbart ja,. 

Han svarer : 

Men, Herre, jeg klarer det ikke selv og jeg har ingen som vil hjelpe meg. 

Jesus ser og kjenner på hans fortvilelse 

og håpløsheten han føler over sin maktesløshet. 

Så sier han enkelt i Joh. 5, 8 :

«Stå opp, ta din seng og gå !»

Og så gjør han nettopp det, enkelt og liketil. 

Frisk. Helbredet på kropp og sjel. 

Overlykkelig, vil jeg tro.

I Rom. 11, 26 står det skrevet:

«og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: 

Fra Sion skal redningsmannen komme, 

han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,»

Vi vet, at prestenes tjeneste var i stor grad å forstå ofringer,

og daglig kom det mennesker med offerdyr, 

som ble ofret for å forkynne, at blod måtte flyte 

og noe eller noen måtte ofre sitt liv i deres sted.

Igjen og igjen gjorde jødene dette, 

i allefall de, som hadde vett på å se sin egen utilstrekkelighet

og prøve å bøte på det etter lovens forskrifter.

Men her kommer så Jesus inn i tiden 

og løfter sin flamme og sier i Matt. 11, 28 :

«Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære, 

og jeg vil gi dere hvile.» 

Her var han, som han fortsatt er og alltid har vært, 

hos det sønderbrutte hjerte, som roper i sin nød etter en redningsmann.

Så jeg avslutter med ordene 

Johannes begynner sitt evangelium med :

«l begynnelsen var Ordet, 

og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 

Han var i begynnelsen hos Gud. 

Alt er blitt til ved ham, 

og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til. 

I ham var liv, og livet var menneskenes lys. 

Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det. 

Det fremstod en mann, utsendt fra Gud; 

hans navn var Johannes; 

han kom til vidnesbyrd, for å vidne om lyset, 

forat alle skulde komme til troen ved ham.

Han var ikke lyset, men han skulde vidne om lyset.

Det sanne lys, som oplyser hvert menneske, 

var i ferd med å komme til verden.

Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, 

og verden kjente ham ikke.

Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.

Men alle dem som tok imot ham, 

dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn; 

og de er født ikke av blod, 

heller ikke av kjøds vilje, 

heller ikke av manns vilje, men av Gud. 

Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, 

og vi så hans herlighet – 

en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far 

– full av nåde og sannhet.» ( v. 1-14 )

Og i Åp.1, 18 leser vi :

« Frykt ikke! jeg er den første og den siste og den levende;

og jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. 

Og jeg har nøklene til døden og til dødsriket.»

AMEN.

HUSMENIGHETEN I HOLMESTRAND.

 av Gro Heidi Bjørgan - 6.1.2026.

Jeg har hele mitt voksne liv hatt en base-menighet jeg har tilhørt.

Det er den menigheten, som stemmer mest over ens med mitt ståsted

i forhold til Guds nåde og kjærlighet til alle mennesker, 

selvom vi nok har litt ulike ståsted i enkelte saker.

Sånn vil det nok alltid være. Vi ser stykkevis og vokser i nåde og kjennskap underveis.

Vi er jo bare mennesker med de feilbarligheter som følger med det.

Men menigheten har en møteform, som jeg mener er i trå med

Paulus’ beskrivelse av menighetsmøtene,

slik han beskriver det i 1. Kor. 12 og 14 :

« Hvorledes er det altså, brødre? 

Når I kommer sammen, så har hver av eder 

en salme eller en lære eller en åpenbaring eller en tunge eller en tydning: 

la alt skje til opbyggelse!»

1. Kor. 14, 26

Jeg har vært innom mange ulike møtesammenhenger gjennom et langt liv,

og dette er det eneste stedet jeg har funnet en slik møteform konsekvent gjennomført,

enten vi, som i tidligere tider med senterdrift, var mange,

eller som nå med færre i huset fysisk, men med følgere på nettmøtene.

Trond og Bente Arneson innehar det jeg vil kalle forstanderparrollen.

Vi er ellers ikke så nøye med å kalle folk det ene eller andre.

Folk fyller den rollen som er naturlig for dem,

og som de selv og andre føler de skal fylle.

Hodet er Kristus, og vi er alle deler av samme legeme.

Trond Arneson holder bibeltimene, men det har alltid vært åpent for andre, 

dersom noen skulle føle seg kallet. Trond er eldste sønn av Dag Arneson,

som skrev og holdt uttallige bibeltimer i sin livstid, 

men både Trond og Bente har begge opplevd å få 

et personlig kall til å føre menigheten videre i samme form som tidligere.

Fredager holder menigheten BIBELTIMER 

kl. 19.00 , og tar ca. en 1/2 times tid.

De har til nå blitt avholdt i stua til Trond og Bente,

men kan følges på nett.

Lørdager er det  MØTER 

kl.18.00 i kjellerstua hos Trond og Bente,

som har inngang rett utenfra i sokkeletasjen,

og kan også følges på nett.

Alle er hjertelig velkommen ! ❤️

Link : http://www.Whereby.com/liehuset

Menigheten har også fb-siden  «Joh.3,17».

Før verdens grunnvold ble lagt . . .

 av Gro Heidi Bjørgan - 1.1.2026.

«Freedom’s just another word for nothing left to loose.

Freedom isn’t freedom, if it ain’t free.»

Janis Joplin sang. Kris Kristoffersen skrev den.

Da Jesus levde her nede, så var Israel underlagt det romerske imperiet.

Det betød fordeler å være romersk borger.

Det var flere måter å kunne oppnå romersk borger status.

I Ap.gj. 22, 28 står det:

« Den øverste høvedsmann sa:

 Jeg har kjøpt denne borgerrett for mange penger. 

Men Paulus svarte: 

Men jeg er endog født til den.»

Enklere blir det ikke! Heller ikke bedre!

For den som er født inn i et land, - en familie,

får samtidig del i alle de rettigheter som følger med det.

Vi har ved vår fødsel inn i Guds rike og med Gud til far,

fått borgerrett til himmelen og deler de velsignelser,

som Gud har gitt i og til sin Sønn.

Vi er ikledd ham og får derfor del, på lik linje med Ham,

i hans goder.

Vi er tatt ut av verden og satt i himmelen hos Gud.

Vi lever ikke lenger selv, men Krisus lever i oss.

« jeg er korsfestet med Kristus, 

jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i mig, 

og det liv jeg nu lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, 

som elsket mig og gav sig selv for mig. 

Jeg akter ikke Guds nåde for intet; 

for er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død forgjeves.»

( Gal. 2, 20-21 )

Det er troen som er knyttet til livet i Kristus her nede, 

eller i kjødet, som Paulus sier.

Mao. Dette er livet. Troen.

Gjerningene, som vi mennesker har så vanskelig for å se bort fra,

er ikke en faktor i gudslivet vårt,

for det er vi døde fra. 

Som Paulus sier det i verset rett før i samme kapittel, v. 19 :

« For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud;»

Derfor tilhører vårt kjødelige liv fortid, ikke nåtid eller fremtid.

Vi gjennomlever det i tiden, men for Gud er det allerede gjort opp.

«Nåde være med eder 

og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus! 

Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, 

han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse 

i himmelen i Kristus, 

likesom han utvalgte oss i ham før verdens grunnvoll blev lagt, 

forat vi skulde være hellige og ulastelige for hans åsyn, »

Gud gjorde opp vår syndeskyld med seg selv i sin sønn Jesus Kristus,

før den verden, som vi kjenner, ble skapt.

I  Kristus, fordi han visste at han ikke ville svikte, som et menneske gjør.

Fordi Krisus var av guddommelig natur. Ren, kjærlig, barmhjertig og ulastelig.

Derfor kan Paulus si i 1. Joh. 3, 6-9 :

«Hver den som blir i ham, synder ikke; 

hver den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham. 

Mine barn! la ikke nogen forføre eder! 

den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom han er rettferdig. 

Den som gjør synd, er av djevelen; 

for djevelen synder fra begynnelsen. 

Dertil er Guds Sønn åpenbaret at han skal gjøre ende på djevelens gjerninger. 

Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, 

fordi hans sæd blir i ham, og han kan ikke synde, 

fordi han er født av Gud.»

Vi gjør mye dumt, og ting vi angrer på i livet,

men vi synder ikke i den forstand,

at vi bommer på målet. 

Jesus sier i Matt. 16, 8-11 :

« Og når han kommer, skal han overbevise verden

om synd og om rettferdighet og om dom:

om synd, fordi de ikke tror på mig;

om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og I ser mig ikke lenger;

om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt. …

For synd er å ikke ta imot Guds nådegave til oss i Kristi Jesus offer på Golgata.

Og rettferdigheten, - det er den som vi allerede har i himmelen i Ham,

der han venter ved vår fars side på at tiden skal komme til sin ende.

Som Paulus slår fast i Rom. 8, 1 :

« Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.»