GLASSTAKET
av Gro Heidi Bjørgan - juli 2026.
( Bibeloversettelsen er fra 1930 utg. )
1.Joh. 3, 2-10 :
«I elskede! nu er vi Guds barn,
og det er ennu ikke åpenbaret
hvad vi skal bli;
vi vet at når han åpenbares,
da skal vi bli ham like;
for vi skal se ham som han er.
Og hver den som har dette håp til ham,
han renser sig selv, likesom han er ren.
Hver den som gjør synd, han gjør og lovbrudd,
og synden er lovbrudd.
Og I vet at han er åpenbaret for å bortta våre synder,
og synd er ikke i ham.
Hver den som blir i ham, synder ikke;
hver den som synder,
har ikke sett ham og ikke kjent ham.
Mine barn! la ikke nogen forføre eder!
den som gjør rettferdighet, er rettferdig,
likesom han er rettferdig.
Den som gjør synd, er av djevelen;
for djevelen synder fra begynnelsen.
Dertil er Guds Sønn åpenbaret
at han skal gjøre ende på djevelens gjerninger.
Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd,
fordi hans sæd blir i ham, og han kan ikke synde,
fordi han er født av Gud.»
Jeg ser fluer, som surrer rundt i vinduet.
De vil gjerne ut i friheten utenfor,
opp i luften mot en åpen himmel.
Men mennesker har laget en usynlig barriere,
som de ikke kan trenge igjennom,
selv om de prøver aldri så mye.
De har truffet «glasstaket»!
Mennesker setter opp en usynlig barriere
imenighetene også.
Ingen snakker om det, men alle vet det er der!
Det stenger himmelen for mennesker,
som ikke når opp til deres og bokstavens standard.
Rusmisbruk var åpenbart før,
men alkoholbruken i kristne kretser
øker nok i samme takt som i samfunnet ellers,
så grensen mellom bruk/misbruk blir flytende.
Røyk er fortsatt problematisk mange steder.
Enda vanskeligere nå enn før, vil jeg tro,
siden så få røyker.
Sykdom, og da spesielt psykisk sykdom,
er problematisk for en del, likeså medisinbruk.
Slik vranglære gjør at bruken skjules,
i stedet for at åndssøsken gleder seg over
at det faktisk finnes god hjelp å få idag, for de som sliter.
Sånne holdninger fører bare til fortielse, skam og dobbeltmoral,
og det tar fra folk frimodigheten innfor Gud
uten at han har sagt noe som helst.
Innenfor det vi kaller herlighetsteologi,
er demoner og besettelser en del av bildet.
I frelste mennesker ?! Vås!
Frelste mennesker blir da ikke besatt?!
De er bolig for den hellige Ånd, og han deler ikke hus med noen!
Alle disse kravene til mennesker leder til motløshet,
når man ikke føler at man holder mål.
Depresjon og enda til selvmord kan bli resultatet i ytterste konsekvens.
Dette er et ikke-tema, men det fordømmes på det sterkeste.
«I er alt rene på grunn av det ord
som jeg har talt til eder;»
( Joh. 15, 3 )
«Jesus sier til ham: Den som er badet,
trenger ikke til å vaske annet enn føttene,
men er ren over det hele;»
( Joh. 13, 10 )
Hva er det så vi gjør når vi vasker hverandres føtter?
Vi gjør ikke opp for dagens synder, - det trengs ikke,
fordi vi alt er rene, men vi minner hverandre på at vi er rene.
Vi vasker føttene ved vannbadet i ordet,
for å minne om at offeret allerede har skjedd,
slik at tankene våre ikke skal få formørke sinnet vårt,
ved at vi dømmer oss selv for de feilgrep og mangler
vi mennesker dessverre må slite med i kjødet, så lenge vi er her nede.
Derfor er et frelst menneske fortsatt ren i den rene
i sitt livs siste og mørkeste øyeblikk!
Det trengs ingen bortforklaringer eller regelunntak
etter menneskelig skjønn.
Det ville i så fall aldri gitt menneskene, som sitter tilbake,
fullstendig sjelefred.
Samfunnet har mange hjelpetilbud i vår tid,
men dersom menighetfellesskapene
har uskrevne regler mot det ene og andre,
så hjelper det ikke frelste mennesker.
Da bindes samvittigheten av andres vrangforestillinger.
Ting, som de selv kanskje ikke behøver å skjenke en tanke,
fordi det ikke er deres problem.
Så får vi fortielse, dobbeltmoral og eksklusjon av visse grupper,
ja, endog fordømmelse!
Og da kommer vi til homofili.
Kardinalsynden, synes det som.
«Nåja,» sier trossamfunnet nådig.
«Homofile er selvfølgelig velkomne
( hvis vi ikke kan unngå det 🙄 ),
men homofil praksis blir sterkt fordømt.»
De velger det, sies det.
Vel. Det er en kjensgjerning,
at vi har det samme blant dyra.
De har ingen samvittighetshensyn å ta,
men styres av kjærlighet og drifter
sånn som det er naturlig for den enkelte.
Verden er ikke perfekt, som den en gang ble skapt.
Det gir seg utslag i mange ting.
Vi fødes uperfekte inn i en uperfekt verden.
Homofili forbindes med ordet «hor» i Bibelen.
Ordet «hor» betyr opprinnelig
seksuell omgang med en annen enn sin partner.
Det henger på greip, fordi det skader andre mennesker.
Da kan vi slenge gjengifte inn i samme kategori,
for det er også forhold over tid til en annen enn sin partner,
- i følge loven. Men gjengifte refses ikke så ofte lenger,
fordi lederskapet ofte er skilt og gjengift. 😉
Paulus forklarer i Rom. 7, 1-6 :
( Understrekingen i skriftordet er min. )
«Eller vet I ikke, brødre
– jeg taler jo til slike som kjenner loven –
at loven hersker over mennesket så lenge det lever?
Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann
så lenge han lever; men dersom mannen dør,
er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun,
mens mannen lever, ekter en annen mann;
men dersom mannen dør, er hun fri fra loven,
så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.
Derfor, mine brødre,
døde også I fra loven ved Kristi legeme,
forat I skulde høre en annen til,
ham som er opstanden fra de døde,
så vi kan bære frukt for Gud.
For da vi var i kjødet, virket de syndige lyster,
som vaktes ved loven, således i våre lemmer
at vi bar frukt for døden;
men nu er vi løst fra loven,
idet vi er død fra det som vi var fanget under,
så vi tjener i Åndens nye vesen,
og ikke i bokstavens gamle vesen.»
Min påstand er,
at gjengifte og homofil praksis er å sidestille - etter loven!
Og det sier jeg, som er gjengift selv. 😄
Jeg stiller meg altså i samme gruppe. Helt frivillig! 😉
Her er det bare en forkynnelse fri for fordømmelse
og en klar nådeforståelse, som kan sette mennesket fri!
Dette er det opp til oss å formidle, men - vi må selv se dette,
for å kunne gi det videre med overbevisning.
Ikke at vi personlig kan overbevise noen om det vi selv har sett.
Men troen kommer av forkynnelsen, som Paulus sier i Rom. 10, 17.
Veksten og åpenbaringen må Gud gi den enkelte.
Det jeg ser og gleder meg over, for så,
i neste omgang, å vitne med begeistring om,
det må den hellige Ånd i sin tid åpenbare for andre.
Vi sår og vanner ut fra det ståsted vi er på,
men Gud er den som gir vekst.
Men det krever selvransakelse, mot og vilje
til å ikke vike unna det vi ikke helt forstår eller liker.
Ingen liker å ta første skritt over båtripa,
men det må til for å vite at vannet bærer.
For noen har ikke noe valg.
De er der ute, og de er i ferd med
å drukne foran øynene våre.
