« . . Men de vilde ikke høre . . » ( Es.28, 12 )

 av Gro Heidi Bjørgan - 1.6.2026.

« I ransaker skriftene, 

fordi I tenker at i dem har I evig liv, 

og det er de som vidner om mig; 

og I vil ikke komme til mig for å få liv.»

( Joh. 5, 39-40 )

Jeg leste litt inne på et forum, som heter Reddit.

Der diskuteres alt mulig, også Skriften.

Jeg kom inn i en debatt mellom jøder og kristne i hovedsak.

Helt klart både skolerte og beleste, og det gikk en kule varmt.

Jeg lurte et øyeblikk på om jeg skulle blande meg inn,

men fant fort ut at det trolig hadde lite for seg.

Hva kunne jeg stille opp med?!

Jeg ville gjerne sagt, at de må slutte å spørre hverandre.

Skal de finne sannheten, så må de åpne hjertet

og, ved erkjennelsen av egen maktesløshet,

rope etter en redningsmann.

Da først vil han tre frem for dem og veilede dem til sannheten.

Men jeg antok jeg bare ville føyet meg pent inn i rekken

blant andre, som sikkert hadde kommet med

denne latterlig, enkle løsningen før.

«men uten tro er det umulig å tekkes Gud; 

for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, 

og at han lønner dem som søker ham.» 

( Hebr. 11, 6 )

I Joh. 9 leser vi om den blindfødte, 

som Jesus helbreder på sabbaten.

Her så fariseerne lovens bokstav 

og en mulighet til å anklage Jesus.

Helbredelse på sabbaten var lovbrudd, 

og Jesus kunne derfor ikke være en Guds mann.

Debatten gikk blant folk, og fariseerne kaller ham til seg.

De trakk i tvil om han i utgangspunktet hadde vært blind,

selvom de hadde sett ham tigge og foreldrene bevitnet, 

at han var født blind. De lar ham gå, 

men det skapte uro i forsamlingen,

så fariseerne kaller ham til seg igjen:

« De kalte da annen gang den mann for sig 

som hadde vært blind, og sa til ham: 

Gi Gud ære! Vi vet at dette menneske er en synder.

Han svarte da: Om han er en synder, vet jeg ikke; 

én ting vet jeg, at jeg som var blind, nu ser.»

( Joh. 9, 24-25 )

Jeg forstår, at det må være provoserende å få et sånt svar.

Enkelhetens evangelium.

I Matt.12 står fortellingen om disiplene, 

som plukker kornaks på sabbaten.

Et tilsvarende brudd på sabbatsreglene. 

Men Jeus viser da til Det Gamle Testamente.

Han sier i v. 3-8 :

«Men han sa til dem: 

Har I ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, 

han og de som var med ham, 

hvorledes han gikk inn i Guds hus og åt skuebrødene, 

som hverken han eller de som var med ham hadde lov til å ete, 

men alene prestene? 

Eller har I ikke lest i loven at prestene på sabbaten 

vanhelliger sabbaten i templet og er dog uten skyld?

Men jeg sier eder at her er det som er større enn templet.

Og dersom I hadde visst hvad det er: 

Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer, 

da hadde I ikke fordømt de uskyldige.

For Menneskesønnen er herre over sabbaten.»

Det å peke på dette, skapte nok hodebry for en del.

Vi må huske på, at Jesus kom for å forkynne Riket til jødene.

Menighetens hemmelighet hadde ennå ikke blitt åpenbart.

Jeg vil tro det fikk noen til å grunne videre over dette,

mens de fleste så dette som et utidig sidespor, 

som de ikke ville følge videre.

For hele DGT er fylt med mennesker, som levde utenfor loven,

også i lovens tidshusholdning.

Mennesker som fant nåde for Herrens øyne,

fordi de trodde ham og stolte på, 

at han var en barmhjertig og allmektig Gud, 

der mennesker kunne finne hvile for sine sjeler.

Hebr. 11 handler om troskjempene i DGT.

Derfor, - Herren har alltid latt seg finne av dem som søker

utfrielse og barmhjertighet mot en hjelpeløs synder.

Men de som ikke vil høre . . .

«han som sa til dem: 

Dette er ro, unn den mødige ro, og dette er hvile. 

Men de vilde ikke høre. 

Så skal da Herrens ord bli dem bud på bud, bud på bud, 

regel på regel, regel på regel, 

litt her, litt der, så de skal gå og falle baklengs 

og knuses og bindes og fanges.»

( Es. 28, 12-13 )

«For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, 

men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft; 

for det er skrevet: 

Jeg vil ødelegge de vises visdom, 

og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet. 

Hvor er en vismann, hvor er en skriftlærd, 

hvor er en gransker i denne verden? 

har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? 

For eftersom verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, 

var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror, 

eftersom både jøder krever tegn og grekere søker visdom, 

men vi forkynner Kristus korsfestet, 

for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap, 

men for dem som er kalt, både jøder og grekere, 

forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom. 

For Guds dårskap er visere enn menneskene,

og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.

For legg merke til eders kall, brødre, 

at ikke mange vise efter kjødet blev kalt, 

ikke mange mektige, ikke mange høibårne; 

men det som er dårlig i verden, 

det utvalgte Gud sig for å gjøre de vise til skamme,

og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud sig 

for å gjøre det sterke til skamme,

og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet,

det utvalgte Gud sig, det som ingenting er,

for å gjøre til intet det som er noget,

forat intet kjød skal rose sig for Gud. 

Men av ham er I i Kristus Jesus, 

som er blitt oss visdom fra Gud 

og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, 

forat, som skrevet er: Den som roser sig, 

 han rose sig i Herren! 

( 1. Kor 1, 18-31 )

Dagens bloggklipp : FULLKOMMEN I KJÆRLIGHETEN.

 av Gro Heidi Bjørgan - 3.6.2026.

Enkelte innlegg er essensielle for meg.

De oppsummerer min tro og mitt ståsted i forhold til Herren.

Derfor løfter jeg disse stykkene en gang i blant.

————

av Gro Heidi Bjørgan - 2015.

( Jeg har lett etter disse kommentarene mine 

på fb-sida "Til Frihet har Kristus frigjort oss",

og jeg fant dem i går i et kommentarfelt

under et innlegg fra 2015.

Jeg klipper dem derfor sammen her 

til et innlegg på bloggen min : )

--

I 2. Tim. 3, 16 - 17 står det skrevet:

"Den hele Skrift er innblest av Gud 

og nyttig til lærdom, 

til overbevisning, 

til rettledning, 

til optuktelse i rettferdighet,

forat det Guds menneske 

kan være fullkommen, 

duelig til all god gjerning."

Her opplever jeg at det spriker hos folk.

Noen er bokstavtro og uten kunnskap 

om tidshusholdningene.

Noen har sett at lovens tid er over 

og at vi lever i menighetens tid,

men lar så Paulus´"bokstav" bli en ny "lov", 

som nå skal være gjeldende 

fram til Rikets tid kommer.

Men for meg er det viktig å se hva som står her.

Skriften er nyttig til mange ting, 

men den kan ikke erstatte et nært forhold til Herren. 

Jeg kan ikke forstå Guds ord uten å ha kjent og trodd 

den kjærligheten Gud har til meg ( 1. Joh, 4, 16 ), 

for bare i lys av den vissheten,

vil jeg kunne dra nytte av bokstaven 

uten å la meg fordømme av den. 

Ser jeg på ordlyden "opptuktelse i rettferdighet",

så tror jeg at mange går seg vill her.

Skal vi la oss "tukte", så vi etterhvert blir så prektige,

for ikke å si "helliggjorte", at vi når rettferdighetsstatus

eller vokser i rettferdighet ?

Det kan ikke stemme, for det er jo nonsens.

"Da vi nu altså er rettferdiggjort av troen, 

har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus,

ved hvem vi også har fått adgang ved troen 

til denne nåde i hvilken vi står, 

og vi roser oss av håp om Guds herlighet;" 

( Rom. 5, 1 - 2 )

Jeg er rettferdiggjort, - altså gjort rettferdig.

"For både den som helliggjør, 

og de som helliggjøres, er alle av en;

derfor skammer han sig ikke ved 

å kalle dem brødre," ( Hebr. 2, 11 )

Den, entall og bestemt form, som helliggjør .....

Likevel - helliggjørelseslære florerer 

og lever i beste velgående.

Da må vi kanskje spørre oss

om det er her "opptuktelsen" kommer inn?

Opptuktelse i rettferdighet kan ikke være leveregler.

Det må være å forstå dybden og høyden og bredden i nåden.

Å forstå og se seg ren og rettferdig og himmelen verdig

i den rettferdige og holde fast ved det.

Hvis ikke det er sånn, så blir det ellers vanskelig 

å få bildene i Skriften til å stemme.

"Isak og Rebekka" ( 1. Mos. 24 ).

"Den store soningsdagen" ( 3. Mos. 16 ).

"Forordningene om påskelammet" ( 2. Mos. 12 ).

"Den spedalskes renselse" ( 3. Mos. 14 ).

"Bryllupskledningen" ( Matt. 22 ).

m.fl.

---

Disse ordene har blitt veldig viktige for meg:

"Og vi har kjent og trodd 

den kjærlighet som Gud har til oss. 

Gud er kjærlighet, 

og den som blir i kjærligheten, 

han blir i Gud, og Gud blir i ham. 

I dette er kjærligheten 

blitt fullkommen hos oss 

at vi har frimodighet på dommens dag; 

for likesom han er, 

så er og vi i denne verden. 

Frykt er ikke i kjærligheten, 

men den fullkomne kjærlighet 

driver frykten ut; 

for frykt har straffen i sig; 

men den som frykter, 

er ikke blitt fullkommen i kjærligheten. 

Vi elsker fordi han elsket oss først." 

( 1. Joh. 4,16 - 19 )

". . den fullkomne kjærlighet driver frykten ut;"

 
Det kan bare skje, som jeg ser det,

dersom offeret alene, hans liv og hans død,

er det eneste som blir dømt,

dvs. som har blitt det og seiret. 

Han er ren.

Jeg er ren i den rene.

Så står det om at vi skal bedømmes,

men ikke vår livsførsel som sådan, mener jeg.

Den er under konstant veiledning hele tiden

ved Guds Ånd og ved vår egen samvittighet,

skjønt den ( sistnevnte ) er ufullkommen 

og urettferdig fordelt, som jeg ser det.

"For ingen kan legge en annen grunnvoll 

enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. 

Men om nogen på denne grunnvoll bygger 

med gull, sølv, kostelige stener, tre, høi, strå, 

da skal enhvers verk bli åpenbart; 

for dagen skal vise det, 

for den åpenbares med ild, 

og hvordan enhvers verk er, 

det skal ilden prøve. 

Om det verk som en har bygget, står sig, 

da skal han få lønn; 

om ens verk brenner op, 

da skal han tape lønnen, 

men selv skal han bli frelst, 

dog således som gjennem ild." 

( 1. Kor. 3, 11 - 15 )




Det som ikke er Åndens verk/påvirkning,

dvs. del av Jesu vandring her nede gjennom vårt liv,

det vil brenne opp og bli borte, 

fordi det ikke har evighetsverdi.

Men jeg tror ikke det er i konflikt med vårt ønske.

Det er et naturlig ønske hos alle, tenker jeg,

som har kjent og trodd hans kjærlighet.

Den man elsker, vil man jo behage og glede,

forsvare og leve sammen med i størst mulig grad.

Jeg tror det er et naturlig liv. Sånn føler jeg det, i alle fall.

DEN HVITE HESTEN

 av Gro Heidi Bjørgan - 1.6.2026.

Det skjedde noe underlig en kveld Mona , min venninne, 

og jeg kjørte hjem fra møte.

Det var tåke tjukk som grøt, så det tok sin tid. 

Da vi kjørte ut mellom to jorder like før vi var hjemme,

stod tåka som en vegg foran oss 

og gjorde at vi nesten måtte stoppe helt opp.

Plutselig materialiserte det seg en hvit hest ut av tåka 

og steilet rett foran bilen.

Det opplevdes helt uvirkelig! Som tatt ut av et filmmanus.

Den ble stående foran bilen, så det samme måtte vi.

Men snart kom forklaringen på opptrinnet.

Ei jente på en annen hest kom ridende,

og straks etter dem ei stressa jente til fots.

Hesten hadde stukket fra dem, 

men de fikk nå raskt kontroll på den igjen.

Men det var et trolsk øyeblikk, og Mona spurte meg senere:

«Hvilken farge var det på hesten Jesus skal ri på i følge Åpenbaringsboken?»

« Og jeg så da Lammet åpnet et av de syv segl, 

og jeg hørte et av de fire livsvesener si som med tordenrøst: Kom! 

Og jeg så, og se, en hvit hest, 

og han som satt på den, hadde en bue, 

og det blev gitt ham en krone, 

og han drog ut med seier og til seier.» 

( Åp. 6, 1-2 )

BUDSKAP TIL EN SØKENDE SJEL.

 av Gro Heidi Bjørgan - 15.5.2026 .

Han rakte sin hånd ut og sa :

Se, menneske, dette er meg !

Jeg er den første og den siste, 

og alt står oppe ved mitt ord,

fordi jeg har kallt deg til meg, menneske, 

fra tidenes morgen.

Ingen gav meg noe tilbake og intet krevde jeg.

Jeg ville bare elskes for den jeg er, som du, menneske,

for den du er, og den du er, den er du i meg, sier Herren.

Åpent stillet jeg mitt hjerte fram for min skapnig.

Nakent og bart, for at du skulle kjenne

min innerste tanke og lengsel.

Alt ga jeg deg! Alt sørget jeg for!

I min Sønn, den elskede, skal din håpløshet utfries.

Da først vil du få kjenne kraften i evangeliets ord:

Døden er oppslukt til seier. 

Utslettet er hans dager, som vil rive deg ned.

Hør mitt rop til deg, 

og bøy ditt hjerte til mitt Ord:

Hør! Så skal din sjel leve og mettes, sier Herren.

All den tid som er tilbake 

vil mitt hjerteslag gi gjenlyd i universet,  men dagene er talte. 

Jeg har regnet dem opp hos meg selv.

Så søk meg, mens jeg har min hånd rakt ut over jorden.

Jeg er den levende Gud, 

og jeg er ikke sen med å svare den som søker meg.

Lukk meg inn i ditt hjerte, 

så vil jeg ta bolig hos deg og aldri i evighet forlate deg.

AMEN.

UNDERET VED BETESDA DAM.

 av Gro Heidi Bjørgan - 5.5.2026.

Vi leser i Joh. 5, 2-4 følgende:

«Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam 

som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger; 

i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne.

For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. 

Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, 

han blev helbredet, hvad sykdom han så led av»

Det ligger der blant dem en mann, 

som er ute av stand til å komme seg oppi dammen på egen hånd. 

Han har heller ingen til å hjelpe seg uti. 

Han har båret med seg denne sykdommen i 38 år. 

Hvor lenge han har ligget der vites ikke. 

Likevel ligger han der. Og håper. 

Håper på at en redningsmann skal se til hans elendighet 

og fatte medynk med hans skrøpelighet. 

Han levde under lovens tidshusholdning, 

og i den tidshusholningen var sykdom et bilde på synd, 

- på det ufullkomne, det, som ikke holder mål.

Derfor synes det sikkert rimelig for de omkringværende, 

at bare den som når fram eller opp, premieres med helbredelse. 

Likefullt leser vi i Hebr. 10, 4-7 :

«for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder. 

Derfor sier han idet han treder inn i verden: 

Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for mig; 

brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til.

Da sa jeg: 

Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om mig 

– for å gjøre, Gud, din vilje.»

Og så er han her, Han, som gjør alle ting nye.

Han, som Gud i sin visdom har satt sin lit til.

I dag gjester han den sønderbruttes hus, 

der han ligger i sin fortvilelse og avventer sin sjebne.

Jesus ser ham og kjenner hans historie, 

hans sorg over sitt liv og hans lengsel etter å føle seg hel. 

Da spør Jesus ham : 

Vil du bli frisk? Og han svarer ikke umiddelbart ja,. 

Han svarer : 

Men, Herre, jeg klarer det ikke selv og jeg har ingen som vil hjelpe meg. 

Jesus ser og kjenner på hans fortvilelse 

og håpløsheten han føler over sin maktesløshet. 

Så sier han enkelt i Joh. 5, 8 :

«Stå opp, ta din seng og gå !»

Og så gjør han nettopp det, enkelt og liketil. 

Frisk. Helbredet på kropp og sjel. 

Overlykkelig, vil jeg tro.

I Rom. 11, 26 står det skrevet:

«og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: 

Fra Sion skal redningsmannen komme, 

han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,»

Vi vet, at prestenes tjeneste var i stor grad å forstå ofringer,

og daglig kom det mennesker med offerdyr, 

som ble ofret for å forkynne, at blod måtte flyte 

og noe eller noen måtte ofre sitt liv i deres sted.

Igjen og igjen gjorde jødene dette, 

i allefall de, som hadde vett på å se sin egen utilstrekkelighet

og prøve å bøte på det etter lovens forskrifter.

Men her kommer så Jesus inn i tiden 

og løfter sin flamme og sier i Matt. 11, 28 :

«Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære, 

og jeg vil gi dere hvile.» 

Her var han, som han fortsatt er og alltid har vært, 

hos det sønderbrutte hjerte, som roper i sin nød etter en redningsmann.

Så jeg avslutter med ordene 

Johannes begynner sitt evangelium med :

«l begynnelsen var Ordet, 

og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 

Han var i begynnelsen hos Gud. 

Alt er blitt til ved ham, 

og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til. 

I ham var liv, og livet var menneskenes lys. 

Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det. 

Det fremstod en mann, utsendt fra Gud; 

hans navn var Johannes; 

han kom til vidnesbyrd, for å vidne om lyset, 

forat alle skulde komme til troen ved ham.

Han var ikke lyset, men han skulde vidne om lyset.

Det sanne lys, som oplyser hvert menneske, 

var i ferd med å komme til verden.

Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, 

og verden kjente ham ikke.

Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.

Men alle dem som tok imot ham, 

dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn; 

og de er født ikke av blod, 

heller ikke av kjøds vilje, 

heller ikke av manns vilje, men av Gud. 

Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, 

og vi så hans herlighet – 

en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far 

– full av nåde og sannhet.» ( v. 1-14 )

Og i Åp.1, 18 leser vi :

« Frykt ikke! jeg er den første og den siste og den levende;

og jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. 

Og jeg har nøklene til døden og til dødsriket.»

AMEN.

HUSMENIGHETEN I HOLMESTRAND.

 av Gro Heidi Bjørgan - 6.1.2026.

Jeg har hele mitt voksne liv hatt en base-menighet jeg har tilhørt.

Det er den menigheten, som stemmer mest over ens med mitt ståsted

i forhold til Guds nåde og kjærlighet til alle mennesker, 

selvom vi nok har litt ulike ståsted i enkelte saker.

Sånn vil det nok alltid være. Vi ser stykkevis og vokser i nåde og kjennskap underveis.

Vi er jo bare mennesker med de feilbarligheter som følger med det.

Men menigheten har en møteform, som jeg mener er i trå med

Paulus’ beskrivelse av menighetsmøtene,

slik han beskriver det i 1. Kor. 12 og 14 :

« Hvorledes er det altså, brødre? 

Når I kommer sammen, så har hver av eder 

en salme eller en lære eller en åpenbaring eller en tunge eller en tydning: 

la alt skje til opbyggelse!»

1. Kor. 14, 26

Jeg har vært innom mange ulike møtesammenhenger gjennom et langt liv,

og dette er det eneste stedet jeg har funnet en slik møteform konsekvent gjennomført,

enten vi, som i tidligere tider med senterdrift, var mange,

eller som nå med færre i huset fysisk, men med følgere på nettmøtene.

Trond og Bente Arneson innehar det jeg vil kalle forstanderparrollen.

Vi er ellers ikke så nøye med å kalle folk det ene eller andre.

Folk fyller den rollen som er naturlig for dem,

og som de selv og andre føler de skal fylle.

Hodet er Kristus, og vi er alle deler av samme legeme.

Trond Arneson holder bibeltimene, men det har alltid vært åpent for andre, 

dersom noen skulle føle seg kallet. Trond er eldste sønn av Dag Arneson,

som skrev og holdt uttallige bibeltimer i sin livstid, 

men både Trond og Bente har begge opplevd å få 

et personlig kall til å føre menigheten videre i samme form som tidligere.

Fredager holder menigheten BIBELTIMER 

kl. 19.00 , og tar ca. en 1/2 times tid.

De har til nå blitt avholdt i stua til Trond og Bente,

men kan følges på nett.

Lørdager er det  MØTER 

kl.18.00 i kjellerstua hos Trond og Bente,

som har inngang rett utenfra i sokkeletasjen,

og kan også følges på nett.

Alle er hjertelig velkommen ! ❤️

Link : http://www.Whereby.com/liehuset

Menigheten har også fb-siden  «Joh.3,17».

Før verdens grunnvold ble lagt . . .

 av Gro Heidi Bjørgan - 1.1.2026.

«Freedom’s just another word for nothing left to loose.

Freedom isn’t freedom, if it ain’t free.»

Janis Joplin sang. Kris Kristoffersen skrev den.

Da Jesus levde her nede, så var Israel underlagt det romerske imperiet.

Det betød fordeler å være romersk borger.

Det var flere måter å kunne oppnå romersk borger status.

I Ap.gj. 22, 28 står det:

« Den øverste høvedsmann sa:

 Jeg har kjøpt denne borgerrett for mange penger. 

Men Paulus svarte: 

Men jeg er endog født til den.»

Enklere blir det ikke! Heller ikke bedre!

For den som er født inn i et land, - en familie,

får samtidig del i alle de rettigheter som følger med det.

Vi har ved vår fødsel inn i Guds rike og med Gud til far,

fått borgerrett til himmelen og deler de velsignelser,

som Gud har gitt i og til sin Sønn.

Vi er ikledd ham og får derfor del, på lik linje med Ham,

i hans goder.

Vi er tatt ut av verden og satt i himmelen hos Gud.

Vi lever ikke lenger selv, men Krisus lever i oss.

« jeg er korsfestet med Kristus, 

jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i mig, 

og det liv jeg nu lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, 

som elsket mig og gav sig selv for mig. 

Jeg akter ikke Guds nåde for intet; 

for er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død forgjeves.»

( Gal. 2, 20-21 )

Det er troen som er knyttet til livet i Kristus her nede, 

eller i kjødet, som Paulus sier.

Mao. Dette er livet. Troen.

Gjerningene, som vi mennesker har så vanskelig for å se bort fra,

er ikke en faktor i gudslivet vårt,

for det er vi døde fra. 

Som Paulus sier det i verset rett før i samme kapittel, v. 19 :

« For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud;»

Derfor tilhører vårt kjødelige liv fortid, ikke nåtid eller fremtid.

Vi gjennomlever det i tiden, men for Gud er det allerede gjort opp.

«Nåde være med eder 

og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus! 

Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, 

han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse 

i himmelen i Kristus, 

likesom han utvalgte oss i ham før verdens grunnvoll blev lagt, 

forat vi skulde være hellige og ulastelige for hans åsyn, »

Gud gjorde opp vår syndeskyld med seg selv i sin sønn Jesus Kristus,

før den verden, som vi kjenner, ble skapt.

I  Kristus, fordi han visste at han ikke ville svikte, som et menneske gjør.

Fordi Krisus var av guddommelig natur. Ren, kjærlig, barmhjertig og ulastelig.

Derfor kan Paulus si i 1. Joh. 3, 6-9 :

«Hver den som blir i ham, synder ikke; 

hver den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham. 

Mine barn! la ikke nogen forføre eder! 

den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom han er rettferdig. 

Den som gjør synd, er av djevelen; 

for djevelen synder fra begynnelsen. 

Dertil er Guds Sønn åpenbaret at han skal gjøre ende på djevelens gjerninger. 

Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, 

fordi hans sæd blir i ham, og han kan ikke synde, 

fordi han er født av Gud.»

Vi gjør mye dumt, og ting vi angrer på i livet,

men vi synder ikke i den forstand,

at vi bommer på målet. 

Jesus sier i Matt. 16, 8-11 :

« Og når han kommer, skal han overbevise verden

om synd og om rettferdighet og om dom:

om synd, fordi de ikke tror på mig;

om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og I ser mig ikke lenger;

om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt. …

For synd er å ikke ta imot Guds nådegave til oss i Kristi Jesus offer på Golgata.

Og rettferdigheten, - det er den som vi allerede har i himmelen i Ham,

der han venter ved vår fars side på at tiden skal komme til sin ende.

Som Paulus slår fast i Rom. 8, 1 :

« Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.»