SEENDE.

av Gro Heidi Bjørgan - august 2026.

 I Job’s bok treffer vi Job, 

som i det første kapittelets første vers presenteres som

«en ulastelig og rettskaffen mann, 

som fryktet Gud og vek fra det onde.»

Job opplevde nok, 

at de store velsignelsene Gud hadde gitt ham i denne verden,

stadfestet troen hans på egen fortreffelighet,

og  var en stadfestelse for omverden på,

at han i seg selv var tilstrekkelig.

Det tar tankene mine til Paulus, som sier om seg selv, 

at han, før han møtte Jesus, var «etter loven ulastelig».

Han opplevde nok, da han var fariseeren Saulus,

at hans innsats og verdslige rang hadde gitt ham 

den anseelse, makt og status, 

som hans ærgjerrige vesen ivret etter.

Med andre ord, - deres liv «hang på greip»,

og de fikk lønn som fortjent.

Men begge blir på hver sin måte ristet i grunnpilarene, 

og «huset», som de møysommelig hadde 

bygget seg opp i verdens hierarki,

det ble på et øyeblikk slått vekk under dem. 

Det var bygget på sandgrunn.

Job opplevde det fysisk 

ved å miste alt av verdi i denne verden.

Paulus opplevde det åndelig 

ved å få øynene åpnet ved sitt møte med Jesus.

Han fikk se med åndelige øyne, 

at alt var uvesentlig og uten verdi,

mot det å finnes i Kristus. 

Jeg akter alt for søppel, sier han selv, 

mot det å leve det nye livet i Kristus.

Og Paulus vitner i  Fil. 3, 7-9 og sier :

«Men det som var mig en vinning,

det har jeg for Kristi skyld aktet for tap; 

 ja, jeg akter og i sannhet alt for tap,

fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mere verd,

han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt, og jeg akter det for skarn, 

forat jeg kan vinne Kristus og finnes i ham,

ikke med min rettferdighet, den som er av loven,

men med den som fåes ved troen på Kristus,

rettferdigheten av Gud på grunn av troen.»

Verdens rikdom er flyktig. 

Ungdom, skjønnhet, rikdom, possisjoner og arbeid.

Alt smuldrer bort og dør. 

Kun ett er konstant, fra evighet og til evighet, - Guds kjærlighet!

Den har sitt utspring, sin drivkraft og sin oppfyllelse i Ham.

Av nåde - ved troens gave til hvert eneste menneske, som søker Ham. 

Han deres åpner øyne, så de får se verdens tomhet.

Predikeren åpner sin bok med å stadfeste dette.

«Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.»

Når mennesket kommer til en slik erkjennelse,

vil mennesket strekke hendene ut og begjærlig gripe den nåden, 

som Gud rekker dem i Jesu Kristi offer.

Han elsker, og vi får varme oss i lyset fra hans kjærlighet til oss.

Da avspeiler vi hans kjærlighet til oss 

i vår begeistring og takknemlighet til ham,

og vi blir et vitnesbyrd for verden rundt oss 

- enten vi føler det sånn eller ikke.

Og Job sier i kap. 42, 5 :

«Bare hva rykte meldte, hadde jeg hørt om dig;

men nå har mitt øye sett dig.»

Bare hva rykte meldte . . 

Men vi trenger ikke nøye oss med flyktige rykter lenger.

Vi ser !