av Gro Heidi Bjørgan - 1.6.2026.
« I ransaker skriftene,
fordi I tenker at i dem har I evig liv,
og det er de som vidner om mig;
og I vil ikke komme til mig for å få liv.»
( Joh. 5, 39-40 )
Jeg leste litt inne på et forum, som heter Reddit.
Der diskuteres alt mulig, også Skriften.
Jeg kom inn i en debatt mellom jøder og kristne i hovedsak.
Helt klart både skolerte og beleste, og det gikk en kule varmt.
Jeg lurte et øyeblikk på om jeg skulle blande meg inn,
men fant fort ut at det trolig hadde lite for seg.
Hva kunne jeg stille opp med?!
Jeg ville gjerne sagt, at de må slutte å spørre hverandre.
Skal de finne sannheten, så må de åpne hjertet
og, ved erkjennelsen av egen maktesløshet,
rope etter en redningsmann.
Da først vil han tre frem for dem og veilede dem til sannheten.
Men jeg antok jeg bare ville føyet meg pent inn i rekken
blant andre, som sikkert hadde kommet med
denne latterlig, enkle løsningen før.
«men uten tro er det umulig å tekkes Gud;
for den som treder frem for Gud, må tro at han er til,
og at han lønner dem som søker ham.»
( Hebr. 11, 6 )
I Joh. 9 leser vi om den blindfødte,
som Jesus helbreder på sabbaten.
Her så fariseerne lovens bokstav
og en mulighet til å anklage Jesus.
Helbredelse på sabbaten var lovbrudd,
og Jesus kunne derfor ikke være en Guds mann.
Debatten gikk blant folk, og fariseerne kaller ham til seg.
De trakk i tvil om han i utgangspunktet hadde vært blind,
selvom de hadde sett ham tigge og foreldrene bevitnet,
at han var født blind. De lar ham gå,
men det skapte uro i forsamlingen,
så fariseerne kaller ham til seg igjen:
« De kalte da annen gang den mann for sig
som hadde vært blind, og sa til ham:
Gi Gud ære! Vi vet at dette menneske er en synder.
Han svarte da: Om han er en synder, vet jeg ikke;
én ting vet jeg, at jeg som var blind, nu ser.»
( Joh. 9, 24-25 )
Jeg forstår, at det må være provoserende å få et sånt svar.
Enkelhetens evangelium.
I Matt.12 står fortellingen om disiplene,
som plukker kornaks på sabbaten.
Et tilsvarende brudd på sabbatsreglene.
Men Jeus viser da til Det Gamle Testamente.
Han sier i v. 3-8 :
«Men han sa til dem:
Har I ikke lest hvad David gjorde da han var sulten,
han og de som var med ham,
hvorledes han gikk inn i Guds hus og åt skuebrødene,
som hverken han eller de som var med ham hadde lov til å ete,
men alene prestene?
Eller har I ikke lest i loven at prestene på sabbaten
vanhelliger sabbaten i templet og er dog uten skyld?
Men jeg sier eder at her er det som er større enn templet.
Og dersom I hadde visst hvad det er:
Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer,
da hadde I ikke fordømt de uskyldige.
For Menneskesønnen er herre over sabbaten.»
Det å peke på dette, skapte nok hodebry for en del.
Vi må huske på, at Jesus kom for å forkynne Riket til jødene.
Menighetens hemmelighet hadde ennå ikke blitt åpenbart.
Jeg vil tro det fikk noen til å grunne videre over dette,
mens de fleste så dette som et utidig sidespor,
som de ikke ville følge videre.
For hele DGT er fylt med mennesker, som levde utenfor loven,
også i lovens tidshusholdning.
Mennesker som fant nåde for Herrens øyne,
fordi de trodde ham og stolte på,
at han var en barmhjertig og allmektig Gud,
der mennesker kunne finne hvile for sine sjeler.
Hebr. 11 handler om troskjempene i DGT.
Derfor, - Herren har alltid latt seg finne av dem som søker
utfrielse og barmhjertighet mot en hjelpeløs synder.
Men de som ikke vil høre . . .
«han som sa til dem:
Dette er ro, unn den mødige ro, og dette er hvile.
Men de vilde ikke høre.
Så skal da Herrens ord bli dem bud på bud, bud på bud,
regel på regel, regel på regel,
litt her, litt der, så de skal gå og falle baklengs
og knuses og bindes og fanges.»
( Es. 28, 12-13 )
«For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt,
men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft;
for det er skrevet:
Jeg vil ødelegge de vises visdom,
og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.
Hvor er en vismann, hvor er en skriftlærd,
hvor er en gransker i denne verden?
har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?
For eftersom verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom,
var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror,
eftersom både jøder krever tegn og grekere søker visdom,
men vi forkynner Kristus korsfestet,
for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap,
men for dem som er kalt, både jøder og grekere,
forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.
For Guds dårskap er visere enn menneskene,
og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.
For legg merke til eders kall, brødre,
at ikke mange vise efter kjødet blev kalt,
ikke mange mektige, ikke mange høibårne;
men det som er dårlig i verden,
det utvalgte Gud sig for å gjøre de vise til skamme,
og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud sig
for å gjøre det sterke til skamme,
og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet,
det utvalgte Gud sig, det som ingenting er,
for å gjøre til intet det som er noget,
forat intet kjød skal rose sig for Gud.
Men av ham er I i Kristus Jesus,
som er blitt oss visdom fra Gud
og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning,
forat, som skrevet er: Den som roser sig,
han rose sig i Herren!
( 1. Kor 1, 18-31 )
