ØRNA I HØNSEGÅRDEN . *

Gro Heidi Bjørgan - 1.4. 2012.

Mona H. pleier å fortelle historien.

Den om ørna,

som, hvis den må leve i en hønsegård,

vil mistrives.

Hønene har gjennom generasjone

 avfunnet seg med ,

at deres liv har begrensninger.

Men ørna er skapt til et liv i frihet.

Jeg tar utgangspunkt i den historien.

------

I sangen "Det gåtfulla folket"

beskrives barnets verden.

Livsglade og kreative individer,

som barna er i vår verden.

Men du er ikke gammel

før storsamfunnet begynner å forme deg

- etter sin mal.

Sakte og nesten umerkelig

forsvinner spontaniteten

og det umiddelbare livsuttrykket

hos svært mange av oss.

Vi fryder oss over realityserien "Tangerudbakken". Hvorfor?

Fordi de har fått lov til å beholde barnets privilegier.

I alle fall de som bor i Tangerudbakken.

Men vi er voksne, og vi må leve etter voksenverdens regler.

Fra å være født der oppe i friheten, har vi tl slutt sunket så dypt ned,

at v har nådd bunnen - i hønsegården.

Vi tør ikke velge det bort.

Da bukker vi under.

Det er verdens lærdom.

Men vårt ståsted i forhold til Gud er barnets.

Han vil se oss blomstre. Være oss selv.

Ikke for hans del, men for vår.

Og det er ingen motsetning i det å være genuin og å også være voksen.

Et menneske som har fred med seg selv,

er et lykkeligere menneske enn det,
som hele tiden ønsker seg anderledes.

Skam er for meg et fremmedord.

Jeg skammer meg ikke.

Jeg angrer, er lei meg, fortvilet, sint, rasende, oppgitt osv..

Men ikke skamfull.

Jeg tillater ikke andre mennesker å påføre meg skamfølelse.

Prøver du deg på det, kan du skamme deg selv!

Derfor er mitt inderlige ønske og min oppfordring til deg:

LA INGEN KLIPPE VINGENE AV DEG

VED HØNSEHIERARKIETS NÅDELØSE HAKKEORDEN.

TA VINGENE FATT OG SØK OPP OG UT,

TIL DU TIL SLUTT NÅR SÅ HØYT,

AT KAKLINGEN DERES IKKE LENGER NÅR DEG.

LEVE FRIHETEN - GUD TIL ÆRE. AMEN.