MENIGHETSSAMLINGENE - Tilbake til fremtiden ? **

Gro Heidi Bjørgan - 8.3.2009.

 

”  Hvorledes er det altså, brødre?

   Når dere kommer sammen så har hver av dere

   en salme eller en lære eller en åpenbaring

   eller en tunge eller en tydning:

   la alt skje til oppbyggelse!” ( 1.Kor.14, 26 )
 

Paulus egne ord til en av urmenighetene.

I min egen forsamling, som i mange år har vært

et fast punkt i mitt liv, er strukturen nettopp tuftet

på dette grunnlaget ; et allment presteskap

og minst mulig overstyring.

Et møte hos oss følger alltid samme grunnriss.
Vi innleder med fellessang(er) og bønn av en eller flere.
Så er ordet fritt.

Nå kommer vitnesbyrd, lære, solosang
og annen evangelisering i tur og orden.

Det er likevel forskjell på oppgavene i menigheten.
Paulus skriver i 1.Kor.12, 28-30 :

”  Og Gud satte i menigheten først noen til apostler,

   for det annet profeter, for det tredje lærere,

   så kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede,

   til å hjelpe, til å styre, forskjellige slags tunger.

   Er vel alle apostler? Er vel alle profeter?

   Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger?
   Har vel alle nådegaver til å helbrede?
   Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem?”

 
Derfor vil noen alltid ha noe å komme med i selve møtet,
mens andre kanskje fyller sin plass ved kaffebordet
eller på en fortrolig rusletur med en annen ute i haven.

Like forskjellige som menneskenes behov er,
er oppgavene den enkelte fyller i menigheten.
Men ett står fast. Paulus sier det i 1 .Kor. 12, 4 :

”  Det er forskjell på nådegaver,

   men Ånden er den samme;
   og det er forskjell på tjenester,

   men Herren er den samme;
   og det er forskjell på kraftige virkninger,

   men Gud er den samme, som virker alt i alle.”

 
 

Vi har ingen fast tidsramme.
Det som er sagt, skal fordøyes,

før neste ”porsjon” kommer.
Derfor passer det som regel bra
med en fellessang eller to mellom ”innslagene”.

Kristus sitter i førersetet, og menigheten virker sammen
som en helhet under Åndens veiledning.

”  Og han er hodet for legemet, som er menigheten,
   han som er opphavet, den førstefødte av de døde,
   for at han i alle deler skulle være den ypperste;
   for det var Guds vilje at hele hans fylde

   skulle ta bolig i ham.” ( Kol. 1, 18-19 )
 

Denne møteformen virker kanskje som ”fri flyt” for noen.
Men poenget er jo å ikke legge føringer eller begrensninger

for Kristi Ånds virksomhet i møtet.
 

Det tar sin tid for mennesker å bli trygge
på Åndens stemme og veiledning.
Det er viktig at det ikke oppstår dobbeltkommunikasjon.

Svært mange møter rundt omkring

er så gjennomarbeidet og detaljstyrt av en ”elitegruppe”,

at Åndens direktefunksjon som møteleder blir svært begrenset.

 

La det være klinkende klart:
 

DET FINNES INGEN MELLOMMANN

MELLOM DEG OG KRISTUS!

 
”  For det er en mellommann mellom Gud

   og mennesker, mennesket Kristus Jesus.”

   ( 1. Tim. 2, 5 )
 

Til slutt vil jeg minne om vårt kall og vår stilling i Kristus.
Vi leser 1. Pet. 2, 9-10 :

”  Men dere er en utvalgt ætt,

   et kongelig presteskap,
   et hellig folk, et folk til eiendom,

   for at dere skal forkynne hans dyder

   som har kalt dere fra mørke til sitt underfulle lys,
   

   dere som fordum ikke var et folk,

   men nå er Guds folk
   

   dere som ikke hadde funnet miskunn,

   men nå har fått miskunn.”

 
 

og i Gal. 3, 26-28 står det :

”  alle er dere jo Guds barn

   ved troen på Kristus Jesus; 

   for dere, så mange som er døpt til Kristus,

   har ikledd dere Kristus.

   Her er ikke jøde eller greker,

   her er ikke trell eller fri,
   her er ikke mann og kvinne;

   for dere er alle en i Kristus Jesus.”
 

og i 2. Kor. 3, 17 :

”  Men Herren er Ånden,

   og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.”