av Gro Heidi Bjørgan - okt. 2000
Dra båten av land.
Ta årene fatt.
Kan du høre det rope der ute
fra de sårede sjeler, som leter i natt
for å finne en sjødyktig skute.
La Guds hånd sette kursen.
Han kjenner hvert skjær.
Han er frelse på opprørte hav.
Se, hans armer er utrakt til redning for dem
som vil bort fra sin fuktige grav.
Se, hans arrede hender,
nå omslutter de
alle dem som har vendt seg til ham.
Og han tørrer hver tåre og setter dem fri,
han, mitt elskede syndofferlam.
Ser du stjernen som skinner,
den håpets juvel,
Herrens by, som står pyntet og rede
til å favne fra jorden
hver blodbestenkt sjel
som han frelste fra døden her nede.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar