FREE RIDE ! **

Gro Heidi Bjørgan - 29.11.2014

BOMPASSERING.

Det kan bli dyrt, hvis du må passére ofte.

Før var det myntautomater og autopass, 

dvs. forhåndsbetalte passeringer som var alternativene.

Uten mynter eller autopass, - ingen passéring.

Tilsynelatende er det sånn i Guds Rike også.

To muligheter. Loven ga skinn av å være den ene.

Troen på offeret den andre.

Men nå vet vi jo, at her er det kun en ting som gjelder.

Autopass. Da har vi fri tilgang på passéringer,

fordi vi har betalt på forhånd ved Kristi blod.

( Vi kan gå ut og inn og finne føde.)

En gang midt i tiden sonet Jesus all verdens synd.

Det er ikke noen avgrensing i tid eller rom her.

" Men på den siste, den store dag i høitiden stod Jesus og ropte ut:
Om nogen tørster, han komme til mig og drikke! " Joh. 7, 37

" Nu vel, alle I som tørster, kom til vannene,
og I som ingen penger har!

Kom, kjøp og et, ja kom,
kjøp uten penger og uten betaling vin og melk! 

Hvorfor veier I ut penger for det som ikke er brød,
og eders fortjeneste for det som ikke kan mette?

Hør på mig! Så skal I ete det gode,
og eders sjel glede sig ved de fete retter.

Bøi eders øre hit og kom til mig!
Hør! Så skal eders sjel leve;

og jeg vil oprette en evig pakt med eder,
gi eder Davids rike nåde, den visse." Es. 55, 1 - 3

Vi har tatt imot tilbudet om gratis autopass - brikke

i form av Kristus. Blir det kontroll,

noe som nå om dagen skjer automatisk, 

så peker vi bare på brikken,

og da er alt greit. 

Da får vi passerer med både BMWer og VWer.

Velholdt eller knapt kjørbar.

Det spiller ingen rolle.

Dette er ikke kontroll fra biltilsynet.

«Og hver prest står daglig og gjør tjeneste
og bærer mange ganger frem de samme offer,
som dog aldri kan bortta synder;

men han har frembåret ett offer for synder
og har derefter for alltid satt sig ved Guds høire hånd,
og nu venter han bare på at hans fiender
skal legges til skammel for hans føtter;

for med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne
som blir helliget.» Hebr. 10, 11 - 14

Jeg er fullkommen på grunn av ham.

Ikledd ham er jeg fullkommen.

Jeg er alltid ikledd ham, derfor er jeg alltid fullkommen.

Ikke i egne eller andres øyne og ikke i Herrens,

men i Guds.

Herren er min medvandrer.

Han kjenner meg og er der for meg.
Han forstår meg og min elendighet i kjødet,
fordi han er prøvd i alt som vi mennesker møter
på vår vandring her nede.

"Jeg vet om dine gjerninger;

se, jeg har satt foran dig en åpnet dør, og ingen kan lukke den til;

for du har liten styrke, og har dog tatt vare på mitt ord

og ikke fornektet mitt navn. " Åp. 3, 8


Vi leser fra 1. Joh. 3, 3 :

«Og hver den som har dette håp til ham, 

han renser sig selv, likesom han er ren. "

Underveis på vår vandring må frelseren igjen og igjen

peke på sine naglemerkede hender,

for å forsikre oss på ny og gi oss fred.

«I er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til eder;»
sier Jesus i Joh. 15, 3, og han fortsetter i v. 4 med å si:

« bli i mig, så blir jeg i eder!

Likesom grenen ikke kan bære frukt av sig selv, 

men bare når den blir i vintreet, 

således heller ikke I uten at I blir i mig. «


Vi fortsetter med v. 4 i 1. Joh. :

"Hver den som gjør synd, 

han gjør og lovbrudd, og synden er lovbrudd."

Her snakker vi om loven.

Den er knyttet til synden.

Vi leser i Rom.  5, 13 + 19 - 21:

« for vel var det synd i verden før loven,
men synden tilregnes ikke hvor det ingen lov er;

for likesom de mange er blitt syndere
ved det ene menneskes ulydighet,
så skal også de mange bli rettferdige
ved den enes lydighet.

Men loven kom til forat fallet skulde bli stort;

men hvor synden blev stor, blev nåden enda større,

forat likesom synden hersket ved døden,

så skulde også nåden herske ved rettferdighet

til et evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre."

Rettferdig. Fullkommen. Syndfri.

Slik framstår jeg for Gud.

Det er en konstant faktor i mitt liv,

det er en uforandrelig sannhet.

Ikke det kjødelige livet mitt, men det åndelige!

Det er det som teller i Guds Rike.

Hans liv i meg. Mitt i hans.

Dette oppfatter jeg som det

Dag Arneson beskriver

som Nådens herskermakt.

" Han avvæbnet maktene og myndighetene

og stilte dem åpenlyst til skue,

idet han viste sig som seierherre over dem på korset."

Og da fortsetter vi i 1. Joh. 3, 5 - 6 :

"Og I vet at han er åpenbaret for å bortta våre synder,
og synd er ikke i ham.

Hver den som blir i ham, synder ikke;
hver den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham. "

Her er jeg ved et vers som jeg løftet fram i går,

og dette er for meg meget viktig,

for her ligger kjernen, selve nøkkelen,  i nådebegrepet,

mener jeg.

Her står det, at hver den som blir i ham, synder ikke.

Ordet synd, har jeg lest meg til, beskrives med 33 ulike ord/former.

Men den vanligste formen oversettes med «å bomme på målet».

Jeg er veldig visuell selv, 

og derfor lærer jeg alltid best av bilder.

Jeg har sittet på gudstjeneste i baptistkirken

og hørt det prekes over livet med Gud som en dartblink. 

Det var om å gjøre å score innertier på blinken, 

og vi måtte passe oss for å komme for langt ut, 

for da kunne vi falle utenfor i mørket.

Når jeg da sa, at jeg sto jo midt i blinken, 

dvs. fullkommen i Ham, noe som er en tilstand som er konstant,

ja, da forsto han ingenting. Vi snakket ikke samme språk.

Samme sted var det også preken over ydmykhet,

hvorpå jeg fikk klart fra Gud, 

at ydmykhet ikke er en øvelse eller aktivitet.

Det er en tilstand, som Paulus uttrykker på denne måten:

«For jeg vet at i mig, det er i mitt kjød, bor intet godt;
for viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke;

for jeg gjør ikke det gode som jeg vil,
men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.

Men gjør jeg det som jeg ikke vil,
da er det ikke mere jeg som gjør det,
men synden, som bor i mig.

Så finner jeg da den lov for mig,
jeg som vil gjøre det gode,
at det onde ligger mig for hånden;

for jeg har lyst til Guds lov efter mitt innvortes menneske,
men jeg ser en annen lov i mine lemmer,
som strider mot loven i mitt sinn
og tar mig til fange under syndens lov,
den som er i mine lemmer.

Jeg elendige menneske!
hvem skal fri mig fra dette dødens legeme?

Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!
Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn,
men syndens lov med mitt kjød. «

Det er altså en lovmessighet her

på samme måte som med tyngdekraften eller tiden.

Den lar seg ikke beseire eller oppheve.

Men synden kan oppfylles ved død.

« For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud;
jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv,
men Kristus lever i mig,

og det liv jeg nu lever i kjødet,
det lever jeg i troen på Guds Sønn,
som elsket mig og gav sig selv for mig.» Gal. 2, 20

Derfor tas et frelst menneskes kjødelige liv

ikke med i regnestykket.

Det er fullt av feiltrinn, synd 

eller hva man enn vil beskrive det med.

Det er en konstant faktor i kjødet, 

og ingen kan fri seg fra det.

Men Gud ser bare til offeret, 

Kristus, med sine naglemerkede hender, 

så er han tilfreds. 

Det skulle bare mangle. 

Det var jo hans egen idé og løsning på problemet.

Når vi tenker på dette i lys av bompasseringer,

så skjønner en «storsynder», 

sannsynligvis fortere enn den prektige,

at her må det en annen løsning enn egenbetaling inn.

De legger mao. inn årene fortere. Smarte folk! ;-)

Dermed kan de passére i den fila hvor det kreves

100 % renhet, hellighet, fullkommenhet osv.,

og oppfylle kravet uten tanke på eget strev.

Da er det ikke så rart at en fattig stakkar,

som febrilsk teller egne mynter opp i håp om å ha nok til passéring,

skuler missunnelig på dem som har tatt imot FREE RIDE brikken,

å fliser forbi  utem å ense hindringen. 

For bommen i deres fil, den er nemlig fjernet.

Vi, som har mottatt troens AUTO-PASS  som gave,

kan glede oss over det og fortelle andre om gaven.

Den varer hele vår livstid,

med mindre vi frivillig gir det tilbake

og forlater det gode selskap. 

Han krever det ikke inn.

Aldri i verden!  Aldri i tiden!