NÅDE + INGENTING . **

Gro Heidi Bjørgan - 15. 2. 2012

"  Issakar er et sterktbygget asen,

   som hviler mellom sine hegn. 

   Og han så at hvilen var god, og at landet var fagert;

   Da bøyde han sin rygg under byrden og ble en ufri trell."

  

   ( 1. Mos. 49, 14 - 15 )

Jeg kom til å tenke på dette skriftstedet.

Kapittelet omtaler Jakobs tolv sønner og deres ætters skjebner.

Om Issakar står det at :

"...han så at hvilen var god og at landet var fagert..."

Han representerer dermed for meg så mange kristne,

som, på tross av å ha møtt frelserens verk

og mottatt tilbudet om hvilen i ham,

likevel velger, som Issakar, å bøye sin rygg under byrden

og bli en ufri trell.

Men den som har valgt trelldommen som sin livsvei

opplever Skriften full av snarer.

"  ...for bokstaven slår ihjel,

men Ånden gjør levende."

( 2. Kor. 3, 6 )

Og i Es. 28, 12 - 13 står det:

"  han som sa til dem:

   Dette er ro, unn den mødige ro, og dette er hvile.

   Men de ville ikke høre.

   Så skal da Herrens ord bli dem

bud på bud, bud på bud,

   regel på regel, regel på regel,

   litt her, litt der,

   

   så de skal gå og falle baklengs

   og knuses og bindes og fanges."

De ville ikke høre.

De hadde hørt, men valgte å se bort fra det.

De ville greie selv, oppnå selv, æres selv.

Men tilbudet er ikke annerledes i dag:

NÅDE + INGENTING.

"  For med ett offer har han for alltid

   gjort dem fullkomne som helliges."

   ( Hebr. 10, 14 )

Og fortsatt ser mennesker at hvilen er god og landet fagert.

De tror. Men å bekjenne som det står i sangen:

" ...selv er jeg intet, Jesus mitt alt...",

det kan de ikke.

Men det er synd - for dem, - for det er det eneste tilbudet..

Nåden + ingenting.