Dikt av Gro Heidi Bjørgan - 2001.
Dette diktet skrev jeg på 5 minutter.
Det kom rullende nærmest som en profeti.
Det var et svar på en vanskelig situasjon
i menighets-sammenheng den gangen.
I Herrens hage bor det mange små.
Ja, Herren selv har penslet sitt tablå.
Og fargeprakten, den er rik og fager.
Slik fremstår alle ting som Herren lager.
Og løvetannen danser lystig hen
i grøftekanten, den er alles venn.
Men kultivator ser den fra sin hage.
Han synes løvetenner bare er en plage.
Han tenker trassig, i sitt stille sinn:
Ve deg! I denne hagen slipper du ei inn.
Nei, bare dem som jeg lar komme til
får leve her, og gjøre som jeg vil.
Men løvetannen spretter freidig opp,
og lyser mot ham med sin gule topp.
Tilfeldigvis har Herren latt den gro
i kultivators hage, i god tro.
Men kultivator springer hastig til
med saksen, for han klippe vil
alt liv som ikke passer ham.
Han raker hagen sin med lusekam.
Da skjønner løvetannen ganske lett
at kultivator ikke kan ha sett
det mangfoldet av prakt som Herren sår
og lar få blomstre frem i Herrens vår.
Men utenfor, på engens frie val,
der har en løvetann sin egen sal
i selskap med de andre frie små
som utenfor kulturlandskapet stå.
I Herrens time, når han selv vil sende bud,
skal også løvetenner reise hjem til Gud
og få sitt hvite lin og seierskrans,
og høre Herren selv si - DE ER HANS.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar