Gro Heidi Bjørgan - 26.9.11
Spill er moro.
Men med tre jenter på henholdsvis 8, 6 og snart 3 år,
er det ikke lett å gjøre alle til lags samtidig.
De fleste spillene er for vanskelige for 3 - åringen.
Men hun blir sint og fornærmet,
hvis hun ikke får være med.
Så får hun det, da, - med litt hjelp.
Men utbyttet hennes blir ikke
det samme som for de andre to.
Hun forstår det rett og slett ikke.
Da gidder hun ikke mer.
I verste fall saboterer hun hele greia,
så ingen får spilt.
Manglende mestring, skuffelse og sjalusi er resultatet.
Min nabo takler Bibelen på samme måte.
Han starter forfra,
med stor tro på egen mestring og forståelse,
for så å gi opp etter 10 sider.
Konklusjon:
Dum bok. Ingen mening. Kjedelig.
Dårlig skrevet av idiotisk forfatter.
Ord fra meg om åpenbaring og Ånd og den slags,
avfeies kontant som vås.
Bibelen forteller mye om vilje til gudsdyrkelse.
I Esra 4 fortelles det, at jødene kom
for å bygge templet i Jerusalem.
Da kom noen samaritanere å ville være med,
men det ble de nektet.
De mente seg like skikket som jødene til jobben,
siden de hadde ofret til jødenes Gud i lang tid.
Problemet var, at dette ikke var etter oppskriften.
I Esra 1, 5 står det,
at de som var utsett til å gjøre jobben
var de som Gud i ånden hadde vakt slike tanker i.
Samaritanerne opplever derfor det samme som 3 - åringen:
Manglende mestringsevne, og skuffelse og sjalusi.
Konsekvens:
De saboterer hele byggeprosjektet i lang tid.
-
Så får 3 - åringen farmor for seg selv. Bra.
Vi skal pusle puslespill.
Hun har lagt sin elsk på det vanskeligste.
Mine forsøk på å foreslå et annet, blir kontant avfeid.
Dette vil hun!
Når en bit nekter å passe,
slår hun med knyttet neve på biten
i håp om at den skal flate ut.
Så farmor må hjelpe igjen.
Men det er nederlag. Hun vil helst greie det selv.
Vurderingsevnen er bare ikke helt der ennå.
I Ap.gj. 8 leser vi om trollmannen Simon.
Han nyter stor anseelse, og folk tror han er en Guds kraft.
Så kommer Filip.
Han gjør tegn og under og forkynner evangeliet.
Mange tar til troen og lar seg døpe, også Simon.
Nå kommer også Peter og Johannes dit,
og de legger hendene på folk, som da får den hellige Ånd.
Simon blir imponert.
Han tilbyr dem penger,
mot å gi ham denne makten også,
som han sier det i v. 19.
Men Peter forbanner både han og pengene hans.
Han sier i v. 21:
" Du har ikke del eller lodd i dette ord;
for ditt hjerte er ikke rett for Gud."
Av Dag Arneson har jeg lært uttrykket "skolmefrelse".
Mange forkomne sjeler var innom senteret i sin tid,
men ikke alles hjerte var rett for Gud.
De hadde alle behov. Men det er forskjell på
behovet for å frelses fra elendige omstendigheter,
og behovet for å frelses fra sin egen elendighet
som menneske.
Jeg husker en alkoholiker,
som med jevne mellomrom proklamerte
at han var helbredet for leverkreft,
og nå ville begynne legestudier.
Dette skjedde hver gang han hadde vært
på "tørk" en måneds tid.
Diagnose: Skolmefrelse. Feil fokus.
Gud var bare et springbrett i hans verdslige liv.
Suksess kan oppnås på mange arenaer,
religiøse er intet unntak.
-
Til slutt ender 3 - åringen og jeg opp med LOTTO.
Mestring er stikkordet. Nivået er riktig.
Regler er likevel vanskelig.
Nå er hun så stor at det er greit å vente på tur,
men det var det ikke for en stund siden.
Sniking i køen og lureløfting på kort var ikke til å unngå.
Tålmodighet er en dyd, sies det,
og regler er til for å brytes. Mon det!
En del menigheter synes å drive
etter de prinsippene i alle fall.
Skriften sier at alle har noe å bidra med i samlingene.
En salme, en sang, en lære.....
til felles oppbyggelse og gjensidig nytte.
Alt styrt av den samme Ånd og det samme hodet - Kristus.
Men de fleste steder er det kun
noen ganske få som slipper til.
Det er egentlig ganske pussig at det har blitt sånn,
siden alle, i utgangspunktet, er innbudt til
å være med å spille, - hvis de vil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar