TRO OG TVIL . *

Gro Heidi Bjørgan - 4.1.2015

Jeg syns i grunnen det er ganske underlig,

at mennesker tror, at livet med Gud

er å vasse i velsignelser og overflod på alle vis.

Det var ingen dans på roser 

for Paulus, Peter, Johannes osv.

Disse må da kunne framholdes 

som forbilder på et liv i tråd med Guds vilje. 

Det er ingenting som tyder på noe annet.

I Hebreerbrevet 11 ramses det opp troskjemper i fleng,
som levde sine liv i lydighet til Gud.

Noah bygde arken.
Abraham dro ut fra sitt hjemsted 

for å bosette seg på ukjent mark. 

Men arken måtte bygges. 

Plankene fløy ikke på plass av seg selv. 

Det samme med Abraham. 

Veien skulle gås i tørke eller regnvær. 

Det var ingen løfter om manna fra himmelen i så måte. 

Nei, løftene lå på et annet plan. De lå der framme.

Derfor står det da også i Hebr. 11, 13 - 16 :

" I tro døde alle disse 

   uten at de hadde opnådd det som var lovt; 

   men de så det langt borte 

   og hilste det og bekjente 

   at de var fremmede og utlendinger på jorden.

   For de som sier slikt, 

   gir derved til kjenne at de søker et fedreland;

   og dersom de hadde tenkt på det 

   som de var kommet fra,

   da hadde de jo hatt tid til å vende tilbake;

   men nu stunder de efter et bedre, 

   det er et himmelsk;

   derfor skammer Gud sig ikke ved dem,

   ved å kalles deres Gud; 

   for han har gjort en stad ferdig til dem. "

Sånn er det også for vårt vedkommende.