Jeg så opptak av TV-programmet "Sporløs" nettopp.
To jenter på 23 og 24 år søkte etter sin Israelske pappa,
som de ikke hadde sett på 20 år.
Forventningene var nok enorme,
og de prøvde å tøyle dem som best de kunne.
De visste alt for godt hva skuffelser var.
Men Silje Stang, kom med gode nyheter.
Han ville treffe dem. Han hadde tenkt på dem,
og håpet de ville ta kontakt.
Likevel, det var et stengsel mellom dem. Religionen.
Faren hadde med tiden blitt en ultra-ortodoks jøde,
og han var forbudt å røre andre kvinner enn mor,
kone og døtre under 12 år.
Jentene ble usikre, litt reserverte.
Hvordan skulle de oppføre seg.
De hadde lengtet etter nærhet uten forbehold.
En far som ville elske dem betingelsesløst, naturlig nok.
Faren hadde det heller ikke lett.
Han ville være anonym.
Han ville ikke være åpen
og eie den han var med sine feiltrinn.
Han skammet seg vel kanskje.
Men kjærligheten er en magisk eleksir.
Den bryter grenser.
Den våger alt, håper alt, strekker seg lenger.
På avstand så vi jentene gå ham i møte.
Plutselig slo han armene rundt sine gråtende barn.
Han greide ikke å la være.
Det finnes ingen grenser som kan holde kjærligheten i tøyler.
Den er fri. Er den det ikke, så gjør den seg fri.
Den samme kjærligheten
drev fram en løsning i Guds hjerte
og en vilje til offer i frelserens,
for å sette fri sin elskede skapning
fra de bånd synden hadde lenket dem fast med.
Derfor fødte han dem på nytt til et liv i frihetens rike.
I kjærlighetens.......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar