I går hentet jeg hjem hønemor med fem barn.
Etter at den første forskrekkelsen
over å ha blitt tatt med hjemmefra,
roet de seg i reiseburet på hjemveien.
Vel hjemme, satte jeg reiseburet i inn i hønsehuset.
De nektet å komme ut av buret,
så jeg lot dem i fred over natten.
Men de var fortsatt like forskrekket,
og forsøk på å løfte dem ut,
ble møtt av sterk motstand, nærmest panikk.
De hadde til da tasset rundt som hagehøns,
men jeg ville gjerne ha nærkontakt, mao. kosing.
Men jeg forsto fort at tvangskosing første dagen,
ikke ville føre til ønsket resultat.
Jeg hentet i stedet mais, vel vitende om,
at det var andre høners favorittmat.
Så åpnet jeg døren ut, og belaget meg på
at ting nok kom til å ta tid.
-
Da tenkte jeg på forholdet mellom mennesker og Gud.
Han kunne tvunget mennesker
til lydighet og samfunn med ham.
Mange dyretemmere bruker den teknikken,
og de oppnår lydighet.
Loven, som er tuftet på verdens barnelærdom,
henger derfor på greip, dersom man kun ønsker lydighet.
Men Gud ønsket seg ikke bare lydighet.
Han ønsket at lydigheten skulle være frivillig.
Derfor kunne han ikke oppnå ved loven,
for mennesker ville ikke ha valgt det selv.
Likevel er det så utrolig mange menigheter
som basserer sin forkynnelse på menneskets kvaliteter,
og stiller krav til menigheten om en viss standard
for at de skal finnes verdige for Gud.
Så slenger de innom nåden, nærmest i en bisetning,
som om den bare var en nøkkel
til den første av mange dører.
"Jeg er døren," sier Jesus. Entall.
En eneste dør til Guds rike og hans verden.
Jesus Kristus - frelseren.
" For jeg er viss på at hverken død eller liv,
hverken engler eller krefter,
hverken det som nå er eller det som komme skal,
eller noen makt, hverken høyde eller dybde
eller noen annen skapning skal kunne skille oss
fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre."
( Rom. 8, 38 )
Paulus er "viss", sikker, på dette,
fordi han kjenner Guds bankende hjerte,
og har gått med Herren gjennom opp og nedgang.
Han vet, fordi han kjenner.
Dette er TROENS hemmelighet, tror jeg.
Jeg vet hva som er av Gud og hva som ikke er det,
på grunn av mitt nære kjennskap til ham.
"Villig kommer ditt folk", står det i sangen,
men for å uppnå det, hjelper det ikke å bli kjent med
hverken oss selv eller andre. Vi må bli kjent med ham.
Gud er kjærlighet,
og beskrivelsen av dette Guds vesen
finner vi i 1. Kor. 13 - "Kjærligheten er..."
Hvor mange ganger har jeg ikke hørt si,
at dette er en standard vi skal leve opp til.
Er DU kjærligheten, da?
Dette er beskrivelsn av Gud. Hans kvaliteter.
Det hjelper mennesker lite å se på seg selv.
Det har vi da heller ikke blitt bedt om.
Se på meg, sier Jesus. Hør på meg. Følg meg.
Mao. vær sammen med meg. Snakk med meg.
Gråt hos meg. Gled deg med meg.
Og vi som kjenner ham,,vil ikke annet,
for sammen med ham, har vi det best.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar