Når Bibelen forteller om den smale sti til livet,
og den brede vei til fortapelse,
da er det veien til frelse den beskriver.
Det er ikke veien videre.
" Gå inn gjennom den trange port,
for den port er vid og den vei er bred
som fører til fortapelsen,
og mange er de som går inn gjennom den;
For den port er trang, og den vei er smal,
som fører til livet, og få er de som finner den."
( Matt. 7, 13 )
Veien TIL.
Tenk deg veien til denne porten
som en korridor med dører på begge sider.
Ut fra alle disse åpne dørene strømmer
ulike alternative løsninger,
som er tuftet på verdens barnelærdom.
Alle er sidespor tilbake ut i forvirringens verden.
Smith, grunnleggeren av "Smiths venner"
skrev en bok som heter "70 veier til himmelen",
så her er det bare å velge.
Ydmykhetens vei var en av dem.
Vel, vel....videre.
Du er nå lokket inn på den smale vei,
den som fører til livet. Den som fører til sannheten.
Men for å komme fram dit, må du følge
den smale sti skritt for skritt.
Du er ikke kalt til en klatre-etappe,
hvor du skal slite deg fram til mål.
Du er kalt til en erfarings- og utdannings-etappe.
Hver gang du er i ferd med å bevege deg inn
i en av de åpne dørene, vil du få erfare og lære,
at disse ikke fører fram; m.a.o. de lukkes for deg.
For eksempel kan herlighetsteologiens dør
lukkes underveis.
Hver gang en dør lukkes,
så oppleves det smertelig og som en skuffelse.
Denne døren førte altså ikke til livet.
Skritt for skritt, erfaring for erfaring,
opplever du at veiene du prøver ikke fører fram.
De lukkes dermed.
Til slutt er det bare en dør igjen som er åpen,
- PORTEN TIL LIVET I FRIHET.
Først da kommer du ut i fritt rom.
Det var jo murer rundt byene på Jesu tid.
Disse hadde flere porter.
Veiene inn var derfor flere,
og tilsammen blir de nok ganske "brede".
Tønsberg-messa arrangeres hvert år i mai,
og området er kanskje på størrelse med en by på Jesu tid.
Det er tivoli der, og allskens stands og utstillere.
Da jeg vokste opp i Tønsberg,
var dette årets høydepunkt for oss.
Hele området, som er stort og uoversiktlig, var gjerdet inn.
Dette i et forsøk på å holde folk uten billett unna.
Men mange klatret over gjerdet hvert eneste år likevel.
Jesus forteller om kongen,
som gjorde i stand til bryllup for sin sønn.
I fortellingen blir alle som vil innbudt,
etter at de først inviterte forkaster tilbudet.
(Her snakker vi nok Israelfolket, vil jeg tro.)
Alle som tok imot invitasjonen og kom,
fikk plass ved bryllupsbordet.
Kanskje fikk de en skriftelig invitasjon av tjenerne,
som hadde vært rundt og invitert. Et adgangskort.
De hadde der kanskje fått opplysninger om en dresskode,
og blitt tilbudt bryllupsklær av tjenerne.
For, som Skriften sier i Joh. 1, 12:
" Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til
å bli Guds barn, dem som tror på hans navn;"
Og vi har fått pantet på vår arv, adgangskortet,
om du vil, i form av Ånden i vårt hjerte.
Johannes fortsetter i v.13:
" Og de er født, ikke av blod,
heller ikke av kjøds vilje, men av Gud."
Men når kongen kommer,
finner han ved bryllupsbordet en mann uten bryllupsklær,
noe som det på forhånd var varslet ikke ville bli akseptert.
Han blir kastet ut, så brutalt det enn kan høres.
Sånn var det på messa også.
Ble du tatt uten billett, ble du kastet ut.
Billettene til messeområdet var dyre for en ungdom,
og pengene var det fristende å bruke andre steder,
så mange tok sjansen.
Men tenk om du etter å ha strevet deg,
med hjertet i halsen, over gjerdet og gjennom buskas,
bare for å finne ut, når du kom på innsiden,
at det var gratisbilletter til alle den dagen.
Da hadde jeg i hvert fall følt meg ganske dum.
Og spesielt dum hadde jeg følt meg, når jeg ble kastet ut,
fordi jeg manglet den gratisbilletten
de andre fikk i hovedporten.
I Guds rike er det bare en lovlig vei inn,
og han heter Jesus Kristus.
De som forsøker å snike seg inn på annen måte,
de er dømt til å bli kastet på utsiden igjen.
Og enda verre - tenk om du,
etter å ha tatt imot gratisbilletten,
lot deg lure av en, som sa,
at den bare gjaldt for de med rødt hår.
Da hadde du blitt skuffet og sint,
fordi det ikke hadde blitt opplyst på forhånd.
For da var du jo like langt.
Uten penger måtte du jo likevel klatre over gjerdet.
Jeg tror mange opplever frelsen slik.
Du holder ikke høy nok standard(rødt hår),
derfor hjelper ikke billetten deg.
Den berømmelige:
FRELST AV NÅDE, BEVART AV GJERNINGER.
Du må velge.
Skal du stole på billettøren og annonsøren,
eller skal du høre på de tilfeldige forbipasserende,
som på svakt grunnlag og ved feilinformasjon gir deg råd?
Paulus sier i Gal. 1, 15 - 16:
" Men da han som utvalgte meg fra mors liv
og kalte meg ved sin nåde, etter sin vilje
åpenbarte sin sønn i meg,
da samrådde jeg meg ikke med kjød og blod."
Det gjorde ikke jeg heller.
" Han er trofast som har kalt dere;
han skal og gjøre det."
( 1 Tess. 5, 24 )
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar