Jeg sitter og ser ut på tunge grantrær.
År for år forsvinner lyset fra solen bak tunge skygger.
Lite vil gro i dypeste mørke. Det går fra vondt til verre.
Vi burde tatt ned en hel del av disse trærne,
men det er ikke for amatører.
Profesjonelle blir for dyrt for en fattig stakkar.
Derfor ringer vi kommunen. Trygler om hjelp.
Men tiden går, og mørket vokser.
Plutselig skjer det. Den rette tid er inne.
Jeg hører motorsag og tømmerbil.
Ute ser jeg to mann i full gang med å rydde vei.
En vei for å slippe lyset inn.
Og håpet blir til en drøm.
En drøm som blir sann for mine øyne.
For jeg ser det skje, og mitt hjerte fryder seg.
Endelig. Nå er de her. Mine helter. Mine redningsmenn.
Og jeg kan sitte og nyte forandringen fra dag til dag.
Gratis, og uten å løfte en finger, blir håpet sant.
Glede og takknemlighet til dem som gjør jobben.
-
GLEDE OG TAKKNEMLIGHET
TIL JESUS FOR HANS OFFER.
For på samme måte slapp jeg inn for Gud strålende åsyn.
" Og se, forhenget i templet revnet i to stykker
fra øverst til nederst........" ( Matt. 27, 51 )
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar