I disse OL tider, er det vanskelig
å rykke meg bort fra TV - skjermen.
Jeg tar meg i å følge med på det meste,
enten jeg har fulgt med på det før eller ikke.
Slik er det med mange av oss tror jeg.
Vi trekkes mot topp - prestasjonene og det spektakulære.
Vi lar oss rive med av bølgen
av fascinerte fans og medgangssupportere.
Abba - sangen:
"The winner takes it all" 's naturlige fortsettelse
blir da: "The looser standing small",
og videre:
"It's simple to explain - why should I complain?"
Ja, hvorfor?
Og hvorfor klager vi på herlighetsteologi og fariseerisme?
De følger samme mønster, og, ja, - nettopp derfor!
De etteraper verdens suksesshistorier, og lykkes med det.
Det er, igjen, verdens barnelærdom.
Om dette sier Skriften:
"Skikk dere ikke like med denne verden."
Innenfor idretten, og kanskje spesielt fotball,
finnes fanklubber med varierende antall medlemmer.
At ManU har flere enn de fleste, er ingen overraskelse.
De er vinnere over tid, og har
et godt promotor-lag knyttet til klubben.
Når Norge får en OL - medalje,
blir vi noen ganger presentert for
vinnerens gamle trener eller klubb,
familen eller hjembygda.
Dette er også supportere. De virkelige!
Det er de som har trøstet, oppmuntret og heiet uansett.
De har kjørt på trening i snøslaps og kulde.
De har vært langs løypa, når resten av publikum
har forlatt stedet for lengst.
De har ventet på sin vinner,
fordi de elsket ham eller/og så potensialet hans.
Sangen: "You'll never walk alone.",
er fanklubbsangen til Liverpool(tror jeg) fotballklubb.
Det er en ekte supporter - sang.
Jeg elsker den sangen.
Det er en Jesus - sang.
Han for meg, og jeg for ham.
Kjærligheten har den effekten.
Ikke bare har jeg tiltro til ham,
- han har det også til meg. Vi er en enhet.
Derfor blir jeg sint,
når noen omtaler ham på en uriktig måte.
Jeg kjenner ham, og jeg VET han ikke er sånn eller slik.
Han svikter aldri, og jeg vil gjøre mitt beste
for å ikke svikte ham innenfor de begrensninger
jeg har som menneske.
Jeg VET han elsker meg.
Jeg VET han er stolt av meg.
Jeg VET at han støtter meg.
Jeg VET - og det er TRO.
Det er min subjektive opplevelse,
som ingen kan ta fra meg.
" For derfor arbeider vi og lider hån,
fordi vi har satt vårt håp til den levende Gud,
som er alle menneskers frelser, mest deres som tror."
( 1 Tim. 4, 10 )
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar