Jeg satt og mimret litt med youtube-klipp fra 70-tallet,
da jeg hadde min ungdomstid.
Litt vemodig er det å se tilbake å måtte konstatere,
at den tiden aldri kommer tilbake.
Jeg husker da jeg som barn plukket prestekrager,
for så å plukke blad for blad...elsker, elsker ikke....
Men livet stemmer sjelden med drømmene vi en gang hadde.
Og jeg tenker : "Om jeg ikke hadde blitt frelst,
hadde jeg i dag sikkert vært både bitter og deprimert.
For denne verden er et smertens og sorgens sted
for de aller fleste.
En skremmende, ubegripelig tomhet og kamp mot klokken.
En kamp vi er dømt til å tape.
Og jeg hørte på sangen "Desperado",
og tenkte ved meg selv,
at dette ville mange frelste kunne gjenkjenne fra eget liv,
før de selv møtte Jesus på veien:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar