Jeg har to "klukkhøner".
To høner som ruger på fjerde eller femte uka nå.
Eggene er ubefruktede.
Det blir mao ingen frukter av arbeidet deres.
Vi har jo ingen hane i flokken.
Så leser jeg, at disse innbitte "klukker'ne"
faktisk kan ruge seg til døde,
fordi de aldri kommer ut av modus.
De tar lite næring til seg,
og det blir lite lys og bevegelse på dem.
Vanligvis vil belønningen for strevet vise seg
i form av kyllinger etter 21 dager ca..
Jeg har håpet på, at de skulle
forstå sammenhengen av seg selv,
- etter hvert, når fruktene uteble. Men neida!
De fortsetter om mulig enda mer iherdig
- videre, etter samme oppskrift.
Derfor bestemte jeg meg i dag for å gjøre kort prosess.
Under høylytte protester fikk jeg de gjenstridige damene
ut av rugekassene og fjernet alle eggene deres.
Det var ingen fornøyelse hverken for dem eller meg.
Det var og det føltes brutalt
å avstenge dem fra å ruge lengre,
men det ble gjort i beste mening og med ekspertise i ryggen.
-
Noen ganger får fikse idéer i menighetene
stå på alt for lenge også.
Og når det er mangel på lederskap
eller bare "høns" i alle ledd,
ja, da kan det ta laaaang tid, før noen ser lyset.
Vi har sett alle varianter av dette opp gjennom årene.
Du kan ikke bruke "hakkeordenen" som hønene gjør.
For å sikre ro, må overhodet være på plass.
Kristus må stå i sentrum. Det er hanen i kurven.
Når hanen er der, ordner han opp, og det blir ro i flokken.
Nå ja. Det var bare noen tanker jeg gjorde meg
etter opplevelsen.
-
Jeg må nok ut og passe på,
at de ikke finner annet å ruge på.
Det kan ta tid før de kommer til seg selv igjen,
og det blir nok flere slag ennå der inne.
Sånn er det skapte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar