fredag 6. desember 2019

ABRAHAM

av Gro Heidi Bjørgan - 2dre juledag 2013


Jeg sitter og ser på et program 
om Abraham og hans betydning 
i jødedom, islam og kristendom 
- forskjeller og fellestrekk.

Den hendelsen alle religionene la mest vekt på, 
var viljen til å ofre Isak.
Han viste den ytterste grad av lydighet 
ved å være villig til å drepe sin egen sønn. 
Fokuset ble altså lagt på 
en opphøyelse av mennesket Abraham og hans dyd, 
nemlig lydighet.

Men ingenting forteller meg,
at Abraham var et uallminnelig dydig og edelt menneske.
Hans førstefødte ble jo 
"..sendt ut i ørkenen til en tvilsom sjebne."
Abraham var nok bare et menneske 
på lik linje med alle oss andre.

Det som var spesielt med Abraham 
var den rollen han ble tildelt i Guds skuespill for verden. 
En konkretisering av en åndelig og guddommelig historie.
Jeg tror ikke Abraham viste noen spesielle egne kvaliteter,
og det ble han heller ikke avkrevde. 
Tvert imot tror jeg han visste at Gud ville gripe inn, 
fordi han hadde lovet ham, at han ved løftesønnen 
skulle bli far til mange folkeslag.

Abraham hadde tro, 
og den troen var gitt ham av Gud 
- på Gud og hans løfter.

For her spiller de en scene 
med Abraham i rollen som Gud 
og Isak i rollen som Jesus Kristus, 
- han som ble ofret for vår skyld, 
for at han, ved guddommelig inngripen,
ville oppstå igjen til å bli far og bror 
til alle dem som tror på ham. 
Og Abraham var en troende,
- som Noah og Abel og andre før ham....

" For så høyt har Gud elsket verden........" 

og 

" de holdt ut, som om de så den usynlige..." 

I lydigheten ligger troen på løftene..... 
De har en bærekraft i seg selv. 
De taper seg ikke om tidene skifter. 
De bærer i medgang og motgang, 
og de er tuftet på kjærligheten 
- hans kjærlighet til alle mennesker, 
som går ut over det et menneskes kjærlighet 
strekker seg til.


Derfor tror jeg Abraham den gangen 
opplevde å kjenne på nødvendigheten i ofringen, 
som Gud kjente den, fordi han ønsket å bli far til mange barn.

Det ble da også, - Abraham : 

" ...på Guds løfte tvilte han ikke, 
  men ble sterk i troen idet han ga Gud æren....." 

Det ble på samme måte Gud, 
da han i kjærlighet ofret sin enbårne Sønn, 
for at han skulle bli Far til alle troende 
- i Kristus, og bygget på ham.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar