"Dere er alt rene . . ."

av Gro Heidi Bjørgan - juni, 2013


Overskriften er hentet fra Joh. 15, 3.


Prestene i det gamle testamentet 

var nærmest for slaktere å regne.

Det myldret av forseelser og overtramp etter lovens bokstav,

som i sin tur avstedkom ofringer og renselsesritualer.


I 3. Mos. 14 omtales loven om den spedalskes renselse.

Kapittelet begynner med følgende tre vers:


" Og Herren talte til Moses og sa:

  Dette er loven om den spedalske, når han skal renses:


  Han skal føres til presten;

  og presten skal gå utenfor leiren,

  og når da presten ser på ham

  og finner at han er helbredet for sin spedalskhet;"


Stopp litt: 

Han er altså helbredet for sykdommen, dvs. han er ren. 

Vi leser vers 4:


" da skal presten befale,

  at det for den som lar seg rense,

  skal tas to levende, rene fugler

  og sedertre og karmosinrød ull og isop."

Her står det at mannen skal la seg rense.

Men verset over konstaterer at mannen alt er ren.

Hva er det da som er igjen å rense?

I grunnen ingenting. Mannen er ren.

Men menneskets problem, da som nå, er samvittigheten.

Følelsen.

Derfor iscenesatte Gud her en lovforskrift,

som vitner om Golgataverket 

og renser mannens samvittighet. 

Versene 4 - 32  beskriver detaljert prosessen. Heavy!

Alt dette for å forsikre en ren mann om,

at han faktisk er ren.

To kapitler senere, i 3. Mos. 16 

følger instruksjonene for Golgata - scenen, 

som et drama i teateret.

Vi leser i v. 29 - 30:

" Og dette skal være en evig lov for dere;

  I den syvende måned, på den tiende dag i måneden

  skal dere faste og ikke gjøre noe arbeid,

  hverken den innfødte eller den fremmede

  som bor iblant dere.

  For på denne dag skal det gjøres soning for dere

  for å rense dere , så dere blir rene for Herren

  for alle deres synder."

.

...og v. 34:

" Og dette skal være en evig lov for dere,

  at det gjøres soning for Israels barn

  til renselse for alle deres synder en gang om året.

  Og Aron gjorde som Herren hadde befalt Moses."

Prestens oppgave, og vi er alle prester, 

var da som nå å rense menneskers samvittighet 

under sin vandring i verden.

Det gjøres, da som nå, ved å peke på Golgataverket.

Guds selvutvalgte offerlam slaktet for alle våre synder,

en gang, midt i tiden,

for at alle de, som har satt sin lit til dette,

skal kunne stå med løftet hode for Guds åsyn.

Fokuset er offeret - ikke synden.

For det er i samsvar med Guds fokus.

Det var nesten ikke den ting,

som ikke det skulle ofres for i GT.

Det gjorde nok folk ganske bevisste 

på synd og ufullkommenhet.

Men når synderen kom til presten,

tynget av sin egen samvittighet,

og sikkert også av andres fordømmelse,

hadde lovens bokstav gjort sin jobb.

Den hadde ført synderen til Golgata.

Da var det prestens oppgave, 

etter Guds spesifikasjoner,

å vitne for den rene om,

at han var ren, - helt og holdent!

Prestens oppgave var å rense hans samvittighet

og løfte den sjelelige byrden av.

" Dere er alt rene 

  på grunn av det ord som jeg har talt til dere."

  ( Joh. 15, 3 )