" Herrens ord kom til meg, og det lød så:
Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg,
og før du kom ut av din mors skjød, helliget jeg deg;
Jeg satte deg til en profet for folkene." ( Jer. 1, 45 )
Jeg plukket solbær i går.
Jeg har tre, store busker nede i haven.
De var fulle av store, svarte, søte bær.
I år bar de spesielt mye.
Det er noe eget med solbær.
De tolererer ganske mye skygge.
De elsker vann, og kunne, til tider,
tatt svømmeknappen hos meg.
De er valgt med omhu.
Etter at andre planter har gitt tapt,
har jeg funnet ut, at solbærene trives perfekt der.
De er skapt for et slikt miljø.
Der, i sumpen, bærer de aller mest frukt.
Da Gud skapte meg og deg i sin tanke,
var det med evigheten for øye.
Noen elsker hagearbeid.
Jeg elsker bare hagen.
Derfor må den være "low-maintenance".
Det oppnår jeg ved å sette ting
der de naturlig ville vokst,
om de fikk velge selv.
Vi er skapt med passion for
det vi var ment å passe til å være,
om vi alle, også i dette livet,
hadde fri mulighet til å velge.
Men verden er ikke rettferdig. Synden likeså.
Derfor er mange mennsker
dårlig fungerende, slitne og lei.
De har ikke fått mulighet til å nå sitt fulle potensiale.
De har ikke kunnet slå ut i full blomst.
Men meningen med vår personlighet
og våre passioner i livet, de er dannet for evigheten.
Da er ikke en utbrent eller en narkoman.
Heller ikke en annen fattig og uten skolegang.
Der, i evigheten, skal vi blomstre og være de som lykkes.
Vi skal glede oss og begeistres over våre liv.
Der skal alle våre lengsler og vårt håp innfris.
" men som skrevet er:
Hva øyet ikke så og hva øret ikke hørte,
og hva ikke oppkom i noe menneskes hjerte,
hva Gud har beredt for dem som elsker ham."
( 1. Kor. 2, 9 )
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar