Jeg finner det underlig,
at følelser, lengsler, intelligent liv
hevdes å ha oppstått fra tilfeldigheter.
Hvordan skape lengsel ut fra en amøbe?
Eller fargeprakten i naturen,
som har tiltalt kunstnersinnet i oss
- tilfeldigheter fra en ursuppe?
Det er min overbevisning,
ikke bare ved troen, men ved sunn fornuft,
at tilfeldigheter ikke eksisterer i det store bilde.
Månens diameter og plassering
mellom oss og solen ved en solformørkelse
er nøyaktig tilpasset, så solskiven helt dekkes av månen,
mens vi kan se koronaen( solens ytterste lag )
som en ring rundt månen.
Hadde månen vært litt større eller litt nærmere jorda,
ville vi ikke kunnet se denne ringen, og motsatt,
om månen hadde vært mindre eller lengre unna oss,
ville vi blitt blendet av de deler av solen,
som ikke blir dekket.
Jeg sier som gammelpastoren i baptistkirken i Sandefjord:
"Det er like dumt og tro at dette er tilfeldigheter,
som å tro at Bibelen ble skrevet
ved en eksplosjon i et trykkeri."
Nei.
Det må intelligent og kreativ skaperkraft til
for å ha formet dette.
Han er livets kilde.
Han er alfa og omega.
Som Skriften sier det:
" Vi elsker, fordi han elsket oss først!"
( 1. Joh. 4, 19 )
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar