I dag er det to år siden Utøya - tragedien.
En ekstremist gjorde det utenkelige.
Ekstremister har alle til felles
å kjempe for "The greater good".
For Gud. For Allah. For fedrelandet.
På den måten flytter de ansvaret fra seg selv,
og over på en uangripelig part.
De peker alle ut sine ofre.
De som må ofres i godhetens navn.
Ondt skal ondt fordrive.
Til synelatende ser de ut til å stå mot hverandre.
På hver sin side i en mer eller mindre religiøs kamp.
Men det finnes bare en verdensreligion.
Den er universell, og den kommer til uttrykk
på nøyaktig samme måte i alle samfunn.
Verdens barnelærdom - selvstrevets konkuransesamfunn.
Og for å blidgjøre gudene, må noe eller noen ofres.
Frihet. Likestilling. Homofile. Jøder. Muslimer. Kristne.
Det er som om Gud har lagt forberedelsene til frelse
ned i menneskene fra begynnelsen av.
For den naturlige tanken, som følger et slikt system,
er motløshet og sinne. Enten på seg selv eller hverandre.
Kun de som er villige til å gå i seg selv,
vil se etter en løsning innad i seg selv.
Når de da ikke finner en løsning i seg selv
på sin tilkortkommenhet og onde natur,
og de har avskrevet andre, som kilde til eget problem,
først da vil de se etter en redning
utover det religiøse tankegodset verden gjennomsyres av.
DA er han der. Kristus.
Redningsmannen. Offeret.
Da ser vi, at det er han som er ofret for verdens ondskap.
Redningen. En mann. En Gud. Et offer. Jesus Kristus.
Men de fleste vil fortsette den brede vei
i selvstrevets og religiøsitetens navn,
uvillige til å se på sin egen rolle.
Det er behagelig å være ansvarsløs.
Det er trygt å være en av mange.
Men den smale vei til livet, går inn i oss selv,
og stiller oss personlig ansvarlige for våre valg.
På den reisen vil Ånden åpenbare vårt problem
i all sin bredde, men samtidig også svaret.
Da blir Kristus det etterlengtede tilbudet,
og det etterlengtede svaret på vårt religiøse strev.
Da kommer vi med glede og takknemlighet.
Da blir vi frelst.
Da går vi over fra døden til livet.
Da kommer vi til endestasjonen, målet.
Dit inn, hvor det ikke er trangt.
Der vi kan gå inn og ut å finne føde
og nåde til hjelp i rette tid.
Det er en annen verden. Et annet land.
Da er vi i Ham, som er veien, sannheten og livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar