Jeg siterer her fra Ef. 1, v. 4 - 11.
" likesom han utvalgte oss i ham
før verdens grunnvoll ble lagt " v. 4
Skulle vi vært utvalgt i oss selv etter egen prestasjon
ville den kommende verden blitt glissent befolket.
Nei, vi ble utvalgt i ham:
" ....for at vi skulle være hellige og ulastelige
for hans åsyn." v. 4
Jeg så noen nonner i et kloster oppe i fjellene,
som nok gjorde sitt beste for å være hellige og ulastelige.
Jouralisten som intervjuet dem spurte om
det ikke ble kjedelig med timesvis i stille bønn
og strenge rutiner forøvrig?
Jo, sa hun, det kunne det nok bli,
men hun syndet stadig, så bønnetiden
trengte hun blant annet til å be om tilgivelse.
" Det ekke lett å værra snill, nei. "
Gud gjorde det eneste mulige han.
Han satsa alt på en vinner, siden han på forhånd visste,
at Jesus var den eneste gampen på banen
med vinnersjanse.
Resten av øka hadde han avskrevet for lengst.
" i det han i kjærlighet forut bestemte oss til
å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus
etter sin viljes frie råd," v. 5
Jeg prater også ofte med meg selv,
for da får jeg så fornuftige svar -
helt i tråd med mine ønsker. ;-D
Guds ønske var fellesskap.
Guds løsning var Krisus.
" til pris for sin nådes herlighet,
som han ga oss i den elskede,
i hvem vi har forløsningen ved hans blod,
syndenes forlatelse,
etter hans nådes rikdom," v. 6 - 7
Den velsignelse som hans nåde rommer for oss,
at vi alle får del i forlikelsen ved Jesu offer.
Tenk at han følte så sterkt for meg, ulykksalige menneske,
at han sendte sin sønn for å gi meg sjelefred og framtid.
" og som han rikelig ga oss
i og med all visdom og forstand," v. 8
Kristus kom med all sin visdom og forstand.
Han ble en del av oss og vi av ham,
da vi smeltet sammen med ham i frelsen.
Gud sa ja til oss før verdens grunnvoll ble lagt,
fordi han sa ja til Kristus.
Kristus framførte Guds ja til oss ved ham,
da han rakte sine hender ut til en verden som var fortapt.
" i det han kunngjorde oss sin viljes hemlighet
etter sitt frie råd, som han fattet hos seg selv" v. 9
Han gjorde sitt valg frivillig. Han ville, derfor kom han.
Vi har den samme frihet. Vi kom, fordi vi ville.
"om en husholdning i tidens fylde:
at han ville samle alt til ett i Kristus,
både det som er i himlene,
og det som er på jorden;" v. 10
I KRISUS -
Alt i himler og på jord. Et nåderike av nåde.
" han i hvem vi også har fått arvelodd,
etter at vi forut var bestemt til det
etter hans forsett som virker alt
etter sin viljes frie råd." v.11
I KRISTUS -
finnes alle tråder bundet sammen til en.
Det er som om Faderen går tur med sin sønn ved hånden,
og sønnen holder alle sine små kjæledegger i bånd etter seg.
Flexibånd, tror jeg, med mange bånd samlet til et håndtak.
Men noen bånd sleper langs bakken.
Det mangler noen der.
Noen som skulle vært der.
Noen som også var elsket og ønsket.
Og Faderen og sønnen ser på de tomme båndstumpene,
og de kjenner på sorgen over dem som ikke er der.
Guds ja var til dem også.
Så de håper og leter i det lengste.
Lokker og nøder flere små inn til Faderhuset.
For:
" Så lenge solen skinner,
skal hans navn skyte friske skudd."
( Sal. 72, 17 )
" MINE FÅR HØRER MIN RØST,
OG JEG KJENNER DEM,
OG DE FØLGER MEG.
OG JEG GIR DEM EVIG LIV,
OG DE SKAL ALDRI I EVIGHET FORTAPES,
OG INGEN SKAL RIVE DEM UT AV MIN HÅND.
MIN FADER, SOM HAR GITT MEG DEM,
ER STØRRE ENN ALLE,
OG INGEN KAN RIVE DEM UT AV
MIN FADERS HÅND ;
JEG OG FADEREN VI ER ETT."
( Joh. 10, 27 - 29 )
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar