"Salige er de . . "

av Gro Heidi Bjørgan - juli, 2013

" Salige er de hvis overtredelser er forlatt 

  og hvis synder er skjult.

  Salig er er den mann, som Herren ikke tilregner synd."

  ( Rom. 4, 7 - 8 )

I de tre foregående versene står det:

" For hva sier skriften

  Abraham trodde Gud, 

  og det ble regnet ham til rettferdighet.

  men den som har gjerninger, 

  ham tilregnes lønnen ikke av nåde,

  men som skyldighet;

  den derimot, som ikke har gjerninger,

  men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige,

  ham regnes hans tro til rettferdighet.

  Således priser også David det mennesket salig,

  som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger."

  ( Rom. 4, 3 - 5 )

Mennesker konkurrerer. Sånn er verden.

Det skaper noen få vinnere, og et hav av tapere.

Men når vi spiller spill med barnebarnet på fire,

gjelder det andre regler. Hennes.

Hun insisterer på å spille helt til alle har kommet i mål.

Hver gang noen passerer mållinjen, sier hun:

"Nå vant du!" Og så blir man behørig applaudert.

Sånn er det. Vi er alle vinnere i hennes øyne.

Noen bruker bare litt lengre tid.

Førstemann som siste mann får samme behandling.

Det appelerer til hennes rettferdighetssans,

å ikke påføre hverken seg selv eller andre

smerten ved å være en taper.

Dette er regler som går på tvers av 

våre nedarvede spilleregler 

både ved spillebordet og i verden.

I begynnelsen forsøkte vi å forklare 

at reglene var annerledes.

Men, hun er ikke min sønnedatter uten grunn,

så den lille damen sto på sitt.

Jeg tror hun syntes jeg var litt enkel,

som ikke forsto fornuften i hennes regler.

Et slikt system er for oss andre vanskelig å svelge.

Men det holder vi klokelig for oss selv.

Ingen vil vel bli ansett som uforstandig.

Men når Herren sier det samme om verdens reglement,

og tilbyr oss muligheten til å bli vinnere alle sammen,

så syns nok folk i utgangspunktet det høres fint ut,

helt til den snikende stemmen hvisker oss i øret:

"Akkurat! For godt til å være sant!"

Da kommer tvilen snikende,

og de som har strevd i sitt ansikts sved

for å bli hellige nok, de føler seg snytt.

Snytt for den lønnen de vitterlig synes de har fortjent.

Da blir de som i verset over:

" Den som har gjerninger, 

  ham tilregnes lønnen ikke av nåde, 

  men som skyldighet."

Jeg husker en bibeltime,

hvor en kar jeg ikke hadde sett før var innom.

Han var deprimert, og syntes livet var tungt og vanskelig.

"Dette syns jeg ikke jeg har fortjent," sa han.

"Jeg som har drevet med barnearbeid i 12 år."

Jeg kan forstå frustrasjonen hans.

Livet er ikke bare lett bestandig.

Men hans feiloppfatning av Gud, 

la sten til den byrden han følte, 

ved at han følte seg avvist av Gud.

Ikke god nok til å motta lønn for utført arbeid.

Men Herren deler ikke ut lønn etter fortjeneste.

For ham var det skuffende. 

For meg er det befriende.

Han syntes han var berettiget. 

Jeg vet at jeg ikke er det,

og mange vil nok sikkert nikke ivrig til det.

Og da er vi tilbake ved overskriften: SALIGE ER DE.....

For det salige for meg er, at jeg ikke bryr meg.

For mennesker dømmer etter kjødet,

men Herren dømmer etter Ånden.

Og Ånden lever sitt liv i meg

og gjør sitt verk gjennom meg.

Jeg trenger ikke alle andre menneskers anerkjennelse,

så lenge jeg har Guds.