MILKAKUA

av Gro Heidi Bjørgan - januar, 2014

Jeg liker vintersport - på TV! 

Derfor ser jeg det meste som ruller over skjermen.

Alpint også, selv om jeg ikke er fullt så glad i det,

som jeg er i bortoverski.

Det mest spennede er å se etter kua.

Den lilla/hvite MILKA kua, som før var å se i hoppbakken.

Jeg kom til å tenke på JESUS i den forbindelse.

Når jeg møter nye mennesker eller menigheter,

enten på nett eller ellers, er JESUS "kua" 

det første jeg ser etter.



Jeg ser aktivt etter den. Finns den i det hele tatt her?

For å ta alpinsirkuset igjen, er det ingen mangel

på imponerende prestasjoner i løypa.

Heller ingenting å utsette på fasilitetene.

Publikum er mange og begeistringen stor.

Det er med andre ord et godt alpinarrangement.

Mange menighetssamlinger, ikke minst på TV,

kan vise til det samme. Noen nøyes med det.


Feire og klappe for hverandre.


Men jeg begynner straks og se og lytte etter "kua".

Er Jesus i sentrum her ?

Peker alt som blir sagt og gjort på HAM ?

Eller har de fokus på andre ting,

som symbolbruk( ekstremsport i den katolske kirke ),

eller predikanter som forteller om alt de har gjort,

enten av gode gjerninger eller store under og opplevelser,

avhengig av hvilken form for trelldom de er supportere av.

Fariseerisme eller herlighetsteologi.

Også de evindelige forbedringsoppskriftene!

For de fleste som følger alpinsirkuset, vil jeg tro,

at "kua" bare er en blek statist.

Men desto oftere man ser den, 

og, jo, mer sentralt den er plassert,

jo, større effekt har den på publikum.

Det vet reklamebyrået, som har ansvaret for

å promotere produktene til MILKA.

Sånn er det med Jesus og evangeliet om nåden også.

Det er en alltid tilstedeværende kamp i mennesket,

dette med nådens evangelium kontra

den nedarvede barnelærdommen

og menneskets iboende behov for å konkurrere.


Herlighetsteologien og fariseerismen og nådeforkynnelsen

stiller alle "kua" fram i porten. 

Der står den i velkomstkomiteen.

Men så skiller de fort lag:

Herlighetsteologene plukker opp en "button" av kua,

og beveger seg videre inn i selvforherligelse

med tilhørende brød og sirkus.

Sitt eget lille "alpinsirkus", med andre ord.

"Kua" er passert, og man skal finne fram til

sin indre supermann, riktignok med Jesus på brystet,

men ... han får bare henge seg på, for her går det unna!

" Men Peter sa til ham:

  Ditt sølv være forbannet, både det og du selv,

  fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!

  Du har ikke del og lodd med dette ord;

  for ditt hjerte er ikke rett for Gud."

  ( Ap.gj. 8, 20 - 21 )


Fariseerne takker og smiler, før de begynner

å se seg om etter bilettkontoret.

Snart har de forvillet seg så langt bort fra "kua",

at de knapt ser den.

For GRATIS -nei, det kan det jo bare ikke være.

Det er for godt til å være sant, og det føles ikke riktig.

Nei, det gjør det nok ikke - for gamle Adam.

" Dere uforstandige galatere!

  Hvem har forgjort dere,

  dere som har fått Jesus Kristus

  malt for øynene som korsfestet?"

  ( Gal. 3, 1 )


Men vi som har valgt nåden i Kristus Jesus,

vi har stanset ved "kua" i inngangspartiet.

For vel innefor, forstår vi, at det jo er her han er.

Det er dette som er evangeliet. JESUS KRISTUS.

Det var han vi ville se. Ham vi ville ha.

Ham vi ville være sammen med - ALLTID.


Derfor blir vi der, i det nåderommet vi kom inn i,

da vi ble møtt av de naglemerkede hendene i døren med :

"Velkommen inn! Velkommen hjem!"

" Simon Peter svarte ham da:

  Herre! Hvem skal vi gå til?

  Du har jo det evige livs ord."

  ( Joh. 6, 68 )

" I begynnelsen var ordet, og ordet var hos Gud,

  og ordet var Gud....og ordet ble kjød,

  og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet,

  - en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far

  - full av nåde og sannhet." ( Joh, 1, 1 + 14 )