torsdag 23. april 2020

Dagens bloggklipp - 24.4.2020 : FRYKT IKKE.

Gro Heidi Bjørgan - 22.7.2014.

I går ble jeg konsultert i forbindelse med sykdom.

Jeg gjenkjente straks symptomene det var snakk om,
for jeg hadde opplevd det samme flere ganger selv.
Jeg hadde erfaringer, og, på grunnlag av disse, 
kunne jeg forutsi sykdomsforløpet
og "medisinen" som ville virke.

Sånn er det med erfaringer.
De erfaringene man får med seg i livet kan være smertefulle,
men er lærdom man kan dele med andre
med 100% overbevisning.

Det står i 1. Joh. 4, 16 - 18 :


"  Og vi har kjent og trodd
   den kjærlighet som Gud har til oss.
   Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten,
   han blir i Gud, og Gud blir i ham.

   I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss
   at vi har frimodighet på dommens dag;
   for likesom han er, så er og vi i denne verden.

   Frykt er ikke i kjærligheten,
   men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut;
   for frykt har straffen i sig;

   men den som frykter,
   er ikke blitt fullkommen i kjærligheten."

Den som frykter er ikke blitt fullkommen i kjærligheten,
fordi kjærligheten driver frykten ut.

Frykten kommer av usikkerhet på
om Gud virkelig kan elske meg.
Hele meg. Det innerste i meg.

"Kom nærmere," sier han.

Adam begynte å se på seg selv,
og han ble var at han var naken.
Han ble bevisst godt og ondt,
og han skammet seg og frykten kom inn i hans liv.

Så når Gud Herren kaller på ham i hagen,
skjuler han seg. Han har begynt å frykte Gud.
Frykt skaper avstand. Men Herren kalte ham til seg.
Loddet var likevel kastet, og tiden begynte å rulle.

Men tidens mål er, og har alltid vært,
å få menneskene tilbake inn i fullkommenheten,
der frykten ikke finner rom.

Derfor har Gud i Kristus forlikt verden med seg selv.

Det gjenstår bare i tidens løp
og skape en menneskeslekt uten frykten for ham.
Den slekten som er født av himmelen.

Adams frykt skal mao. drives ut av mennesket
ved kjærligheten. Gud er kjærligheten.

Bibelens ord "Frykt ikke" står mange steder.
Den som har krøpet inn under Herrens kappe
har intet å frykte.


"  For jeg er viss på at hverken død eller liv,
   verken engler eller krefter,
   hverken det som nu er eller det som komme skal,
   eller nogen makt,
 
   hverken høide eller dybde
   eller nogen annen skapning
   skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet
   i Kristus Jesus, vår Herre."
   ( Rom. 8, 38 - 39 )

Det er derfor jeg med fullviss overbevisning
ikke bare antar eller håper at det er sånn.

Jeg vet at det er sant, fordi jeg har erfart det.
Nåden er intet målebeger som, når det er fullt,
ikke rommer mere. Nei, den har ingen grenser.

Den spør ikke etter ditt rulleblad
hverken før eller etter første møte,
men den forsikrer deg skritt for skritt om
at du fortsatt er verd å elske og at han elsker.

Synden er en iboende kraft i mennesket.
Mennesket vil aldri kunne kvitte seg med den.
Ikke før vi står hjemme.

Den er da heller ikke Guds problem,
fordi det problemet er løst i Kristus.

Men Guds utfordring i tiden er
å få mennesket til å se dette, og ta det til seg.
Den uinnskrenkede kjærligheten
skaper derved gjensidig kjærlighet i oss
og vi ønsker hans nærvær,
ikke fordi vi frykter, men fordi vi elsker.

Kjærligheten blir en kraft i menneskets liv da.
Det står flere steder i Skriften "vi blir drevet av Ånden".
Hvilken Ånd? Den fullkomne kjærlighetens Ånd.
Den, om hvem Paulus sier i Rom 5, 6 - 8 :


"  For mens vi ennu var skrøpelige,
   døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.

   For neppe vil nogen gå i døden for en rettferdig
   - for en som er god, kunde kanskje nogen
   ta sig på å dø
   
  - men Gud viser sin kjærlighet mot oss derved
   at Kristus døde for oss mens vi ennu var syndere."


Det var den høyeste pris han kunne betale.
Det forteller oss hvor dyrebare vi er for ham.
Hvor etterlengtet vi er.

Skulle han så legge snublestener for oss
som vi kan snuble i ?

Det gjør han ikke.
Tumler vi over ende i nådens rom,
under Herrens kappe, så og si,
så reiser vi oss og går videre,
med trøst og oppmuntring
og kanskje formaning og læring,
men vi kan gå videre i trygg forvissning om
at han er med oss,i oss, for oss
og omslutter på alle kanter.


Jeg har hatt hønemødre
med nyklekkede kyllinger under vingene.
Løfter du for siktig på vingen,
vil du se små , gule nøster
som ligger flatt inntil morens kropp
dypt innr i dunlaget der.

De er lykkelig, tilfredse og rolige.
De er trygge på at moren tar seg av deres behov.
De har kjent hennes kjærlighet til dem
fra hun rolig klukkende
beynte å "snakke" med dem inne i egget
de siste dagene før klekking.

Naturen er en velsignet bok gitt oss av Herren,
og vi kan lese den.

"Hønemorrollen" gir meg derfor
en ny innsikt og forståelse
av smerten Jesus må ha følt på,
da han uttrykte dette overfor jødene :

" Jerusalem! Jerusalem!
   du som slår ihjel profetene
   og stener dem som er sendt til dig!

   hvor ofte jeg vilde samle dine barn,
   likesom en høne samler sine kyllinger
   under sine vinger!
   Og I vilde ikke." ( Luk. 13, 34 )


Derfor : FRYKT IKKE 
- det er et løfte og ikke et krav.

For Herren selv skal elske frykten ut av deg.
Du, - umistelige, dyrebare øyensten hos den høyeste.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar