" Da gikk husbondens tjenere til ham og sa:
Herre! sådde du ikke god sæd i din aker?
hvorfra kommer det da ugress i den?
Han sa til dem: Det har en fiende gjort."
( Matt. 13, 27 - 28 )
Jeg tok en tur ut i hagen i formiddag
for å ta et røsk!
I fjor var det villfuglmating og hønseplass
på en flekk nedenfor terrassen.
I år vil jeg lage en sitteplass der,
så høner og småfugler er flyttet litt på.
Det begynner å bli grønt der,
men jeg vil ha heller eller naturgrus på plassen.
Det er den ikke klar til å motta riktig ennå.
Jeg misliker ikke grønt,
men denne solsikke og kornaks-åkeren duger ikke.
Her må det lukes!
Det er den naturlige konsekvensen
av mitt eget verk jeg ser nå.
Jeg sådde solsikke frø og korn med rund hånd,
og nå får jeg nettopp det. Det er naturlig.
Vi høster som vi sår, når vi sår frø med spire-evne.
Frø, som inneholder livskraft til å bli det det er ment å bli.
Hadde jeg derimot sådd svekket eller dødt frø,
ville jeg ikke fått se hverken solsikke eller kornaks.
Da ville ugresset snart tatt over.
For her står brennesle og tistler i kø,
og bare venter på å slippe til.
Sånn er det i kristenheta også.
Det er mange som sår ugress.
De vil så det ut som god sæd,
og lovprise med store løfter
de velsignelsene som skal komme.
Men hvis du, ja, DU og ikke bare de andre,
ikke ser noe til de velsignelsene som blir lovt,
men tvert imot føler deg nedtrykt og uverdig,
samme hvor mye du prøver,
ja, da har du blitt lurt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar